Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
omtanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tenkje seg om
;
vurdering
Døme
handle utan omtanke
omsyn
(2)
Døme
vise omtanke
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og nærande kost
;
mosjon er sunt
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
det å vere urørleg
;
tilstand utan rørsle
Døme
halde hendene i ro
;
vere i ro
kvile
(
1
I)
Døme
leggje seg til ro
stille
(
1
I)
,
fred
Døme
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevane kom til ro
fred
,
tryggleik
Døme
få ro i sjela
;
ikkje ha ro på seg
fatning
,
omtanke
Døme
ta noko med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
leggje seg
i ro og mak
smått og seint, roleg
slå seg til ro
roe seg
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
han slo seg til ro på garden
slå seg til ro med
nøye seg, vere nøgd med
;
slå seg til tols med
Artikkelside
omsyn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha tanke på noko
eller
ta det med i vurderinga
Døme
det er mange omsyn å ta
omhug
, omtanke
Døme
vise omsyn
Faste uttrykk
av omsyn til
på grunn av
utsetje turen av omsyn til vêret
med omsyn til
når det gjeld
;
forkorta
m.o.t.
store skilnader med omsyn til alder og røynsle
ta omsyn til
ta med i vurderinga
;
la seg påverke av
ta omsyn til dei særeigne tilhøva i landet vårt
fare omsynsfullt fram
lære å ta omsyn til kvarandre
Artikkelside
omsorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sørgje
Tyding og bruk
det å passe nokon
;
omtanke
(2)
;
tilsyn
Døme
ha omsorg for seg og sine
;
vise omsorg for elevane
Faste uttrykk
delt omsorg
ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse
dra omsorg for
sørgje for
;
ta seg av
Artikkelside
hjarte
,
hjarta
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarta
Tyding og bruk
muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
Døme
ha dårleg
hjarte
;
hjartet banka hardt etter løpet
om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar
og liknande
:
hug
(
1
I)
,
sjel
,
sinn
(
1
I)
;
indre
(
1
I
, 2)
Døme
kjenne uro i hjartet
;
gjere noko med lett hjarte
;
gjere noko med tungt hjarte
;
av alt mitt
hjarte
;
bli varm om hjartet
;
opne hjartet sitt for ein
;
bli så redd at hjartet står stille
;
hjartet heldt på å breste av sorg
;
hjartet hoppa i han av glede
kjensler
;
medkjensle
,
hjartelag
hjarteliknande ting av ymist slag
Døme
eit hus med
hjarte
i døra
;
eit halsband med
hjarte
i gull
inste del, kjerne
Døme
i hjartet av Oslo
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
ha eit godt hjarte
vere snill og miskunnsam
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
ha eit stort hjarte
ha omtanke for andre
hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
ha hjarte for
ha medkjensle med, vise omsut for
ha
hjarte
for andre
ha hjartet på rette staden
vere godhjarta
ha noko på hjartet
ha noko å fortelje
i hjartet
inst inne
i hjartet er han venstremann
ikkje ha hjarte til
ikkje få seg til å gjere noko
kome frå hjartet
vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
leggje seg noko på hjartet
innprente seg
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
liggje på hjartet
kjenne trong til å tale om
det er noko som ligg meg på hjartet
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hjartet i halsen
svært spent
eller
redd
miste hjartet til
bli glad i (nokon)
på fastande hjarte
utan å ha ete
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
visleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
klok
(1)
, forstandig, fornuftig
;
grei, omtenksam
;
snill
Døme
vislegare konge fanst ikkje
;
eit
visleg
barn
om åtferd, handling
eller liknande
: som vitnar om godt skjøn
Døme
eit
visleg
svar
brukt som
adverb
: med klokskap og omtanke
Døme
fare
visleg
fram
Artikkelside
ha eit stort hjarte
Tyding og bruk
ha omtanke for andre
;
Sjå:
hjarte
Døme
hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
Artikkelside
provisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
provisio
‘framsyn, omtanke’
Tyding og bruk
prosentvis godtgjersle som ein mellommann får for å avslutte ein handel
Døme
dei får provisjon av salet
Artikkelside
naturvit
,
naturvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
omtanke for naturen
Døme
vis
naturvit
!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100