Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet

midte

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mitte; samanheng med midt (1

Tyding og bruk

krins av menneske;

Faste uttrykk

  • i vår midte
    blant oss

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bretling ‘steikjefisk’, jamfør tysk braten ‘steikje’; omlaga med innverknad frå brei

Tyding og bruk

liten sildefisk med skarpe taggar langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Døme
  • fiske etter brisling;
  • hermetisk brisling i olje

randform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rund form (6) med hol i midten, til kake, pudding eller is

meson

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk mesos ‘i midten’

Tyding og bruk

ustabil, kortliva elementærpartikkel som er tyngre enn eit elektron, men lettare enn eit proton;
jamfør myon

mesan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk mesana og italiensk mezzana; frå latin mediana ‘den mellomste’, fordi mesanmasta opphavleg stod i midten

Tyding og bruk

segl på mesanmasta

hovel

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt hefja ‘heve’

Tyding og bruk

i veving: tråd eller snor av metall, glas eller bomull brukt til å heve og senke renninga (2 som er tredd gjennom eit auge på midten

innsvinga

adjektiv

Opphav

jamfør svinge

Tyding og bruk

som svingar inn
Døme
  • ei innsvinga kåpe;
  • carvingskia er innsvinga på midten

mellomst

adjektiv

Opphav

av mellom

Tyding og bruk

som har plass i midten (av ei rekkje)
Døme
  • den mellomste søyla;
  • den mellomste systera