Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

magnetisk

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjeld magnetar og magnetisme
    Døme
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført tyding: dragande, uimotståeleg
    Døme
    • eit magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der magnetiske krefter verkar
  • magnetisk pol
    stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt

polarisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • magnetisk polarisering
  2. Døme
    • polarisering av elektron
  3. Døme
    • polarisering av lysbølgjer
  4. i overført tyding: det å polarisere (4) eller bli polarisert
    Døme
    • kjempe mot polarisering og meir vald

levitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin livare ‘gjere lett, lyfte’

Tyding og bruk

det at ein person eller lekam tilsynelatande kan gjerast i stand til å sveve i lufta (særleg i spiritisme eller liknande)

Faste uttrykk

  • magnetisk levitasjon
    heving av ein gjenstad ved hjelp av magnetar

lydband, ljodband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: magnetband til å ta opp og lagre lyd;
del av filmstrimmel med optisk eller magnetisk lydopptak
Døme
  • snakke inn på lydband;
  • ta opp noko på lydband

kompass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kompáss ‘sirkel’; frå italiensk , av compassare ‘måle med passar’

Tyding og bruk

instrument til å måle vinklar i høve til magnetisk (1) nordretning;
instrument til å fastsetje retning med

magnetisk pol

Tyding og bruk

stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt;
Sjå: magnetisk

magnetisk felt

Tyding og bruk

område der magnetiske krefter verkar;

magnetjernstein, magnetjarnstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterkt magnetisk mineral av jernoksid

magnetband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plastband med eit magnetisk belegg som kan lagre lyd, bilete eller data

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’

Tyding og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metall
    Døme
    • magneten trekkjer til seg spikrane;
    • biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
  2. i overført tyding: noko som er tillokkande
    Døme
    • vasspyttar verkar som ein magnet på ungar;
    • staden er ein magnet på turistane
  3. apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar