Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

larm

substantiv hankjønn

Opphav

av alarm

Tyding og bruk

Døme
  • dei høyrde larm og roping frå gata

larme

larma

verb

Tyding og bruk

lage larm;
halde leven;
Døme
  • larme med gryteloka;
  • toget larma forbi

rummel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol larm;
bulder, rammel, spetakkel

rammel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ramle

Tyding og bruk

larm, bråk;

overrumple

overrumpla

verb

Opphav

etter tysk, opphavleg ‘brått falle over ein med larm’; jamfør rumle

Tyding og bruk

kome brått og uforvarande på;
Døme
  • overrumple fienden;
  • spørsmålet overrumpla henne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overrumplande effekt

klammeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk , av klammer ‘larm’; samanheng med glam (2

Tyding og bruk

Døme
  • kome i klammeri med nokon

kampgny

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

larm frå kamp (1, 1)

gny 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt gnýr; samanheng med gnu (2

Tyding og bruk

  1. bråk frå folkehop
    Døme
    • gnyet frå maskinrommet;
    • gnyet frå opptøyane
  2. intenst mas;
    Døme
    • gnyet frå alle krisemøta;
    • det vart så mykje gny om saka
  3. Døme
    • eg vil ikkje høyre eit gny

havbrus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brus (2, 2) eller larm av bølgjer som bryt mot land

turbulent

adjektiv

Opphav

frå latin av turbare ‘setje i uro’ av turba ‘larm’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: om rørsle i væske eller gass: sterk, uregelrett, motsett laminær
    Døme
    • turbulent strøyming
  2. i overført tyding: uroleg, opprørsk