Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

klandre 1

klandra

verb

Opphav

norrønt klandra

Tyding og bruk

gje skulda;
Døme
  • ingen kan klandre deg for det som hende;
  • eg vil ikkje klandre nokon
Artikkelside

klandre 2

klandra

verb

Opphav

samanheng med klamre

Tyding og bruk

arbeide keiveleg
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

last 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’

Tyding og bruk

  1. dårleg eller umoralsk vane;
    Døme
    • leggje av seg ei last;
    • ha mange laster

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside

last 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt lest; samanheng med lade (2 og lass

Tyding og bruk

  1. gods til frakt med eit transportmiddel
    Døme
    • tung last;
    • farleg last;
    • skjule seg i lasta
  2. Døme
    • høvla last

Faste uttrykk

  • leggje nokon noko til last
    klandre eller laste nokon for noko
    • han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
  • liggje nokon til last
    vere til byrd for nokon
    • eg vil helst ikkje liggje familien til last
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside

ille 2

illa

verb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. tenkje vondt om, klandre;
    Døme
    • ille ein for noko
  2. gjere sint

Faste uttrykk

  • ille seg opp
    ilske seg opp
Artikkelside

fortenkje, fortenke

fortenkja, fortenka

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘mistenkje’; av for- (2

Faste uttrykk

Artikkelside

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: dømme til evig straff
    • brukt som substantiv
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Døme
    • fordøme alt vald

Faste uttrykk

Artikkelside

brigsle

brigsla

verb

Opphav

norrønt brigsla

Tyding og bruk

  1. klandre, laste nokon (for noko)
  2. plage, bry

Faste uttrykk

  • brigsle med
    streve med (noko)
Artikkelside

fortenkje nokon i noko

Tyding og bruk

Sjå: fortenkje
Døme
  • ingen kan fortenkje han i å handle som han gjorde
Artikkelside
Side 1 av 3