Nynorskordboka
brigsle
brigsla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brigslaå brigsle | brigslar | brigsla | har brigsla | brigsl!brigsla!brigsle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brigsla + substantiv | brigsla + substantiv | den/det brigsla + substantiv | brigsla + substantiv | brigslande |
Opphav
norrønt brigslaTyding og bruk
- klandre, laste nokon (for noko)
- plage, bry
Faste uttrykk
- brigsle medstreve med (noko)