Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
58 treff
Nynorskordboka
58
oppslagsord
kjennskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kjenne
(
2
II)
og
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å kjenne til noko
;
kunnskap om noko
Døme
ha kjennskap til forholda
det å vere kjende
Døme
kjennskap og venskap
Artikkelside
nær
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
nær
(
2
II)
Tyding og bruk
som er like ved
;
som ikkje er langt unna
Døme
dei var nære grannar
;
på nært hald
;
i nær framtid
intim
(1)
,
fortruleg
(1)
;
inngåande
(
2
II
, 2)
Døme
ein nær ven
;
det er eit nært forhold mellom dei
;
han har nær kjennskap til miljøet
Artikkelside
innsikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Einsicht
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
kjennskap
(1)
,
forståing
(1)
Døme
skaffe seg innsikt i noko
;
syne stor innsikt og dugleik
Artikkelside
personleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
person
Tyding og bruk
som gjeld, høyrer til
eller
er retta mot éin person
Døme
få
personleg
kritikk
;
ha god personleg hygiene
;
eg skreiv eit
personleg
brev til henne
;
har du ei
personleg
meining om dette?
ho har ein
personleg
sekretær
privat
(
2
II
, 2)
,
intim
(1)
Døme
religion er ei
personleg
sak
;
han stilte meg eit svært personleg spørsmål
;
ho fortalde ei personleg historie
som byggjer på eigne røynsler
Døme
eg har
personleg
kjennskap til å leve i eit ufritt land
som ein sjølv gjer
Døme
eg skal
personleg
ta meg av saka
;
ho var personleg vitne til hendinga
som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
Døme
tru på ein
personleg
gud
i
grammatikk
: som har med
person
(4)
å gjere
Faste uttrykk
personleg datamaskin
liten datamaskin meint for éin brukar
;
pc
personleg pronomen
pronomen brukt for å vise til ein grammatisk
person
(4)
‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
Artikkelside
stifte
2
II
stifta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
grunnleggje
(1)
,
opprette
(1)
,
skipe
(
2
II
, 1)
Døme
dei stiftar ei foreining
;
vi har stifta familie
;
på møtet stifta han kjennskap med mange menneske
;
stifte gjeld
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvinga til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Tyding og bruk
ikkje noko (som helst)
;
ingen ting
Døme
det gjer ingenting
;
ingenting av dette skal seljast
;
dei held fram med sitt som om ingenting var hendt
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt saman eller ikkje noko
alt og ingenting
likt og ulikt
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
ikkje for ingenting
med god grunn
;
ikkje for inkje
late som ingenting
ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
det beste er å late som ingenting
som ingenting
utan vanskar
det greier du som ingenting
Artikkelside
nyss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nysn
Tyding og bruk
kjennskap til noko
;
ymt
Døme
han fekk nyss i planane til naboen
;
ho høyrde nyss om kva han heldt på med
Artikkelside
vite
,
vete
2
II
vita, veta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
Tyding og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
la nokon vite kva ein meiner
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på
;
ha innsikt i
Døme
ikkje vite betre
;
du veit ikkje kva du snakkar om
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
dei veit å innrette seg
;
vi visste ikkje mykje om reglane
vere sikker på
Døme
du kan aldri vite
;
det er ikkje godt å vite kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
ikkje vite av
ikkje godta eller ville ha med å gjere
eg vil ikkje vite av slurv
;
ho vil ikkje vite av han
ikkje vite av seg
vere ute av seg
;
ikkje vere fullt medviten
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
plagsam, pinefull, skadeleg
;
jamfør
vondt
Døme
vond smak
;
det var vondt å miste barnet
brukt som adverb:
lukte vondt
;
au, det gjer vondt
;
det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
kome opp i ein vond situasjon
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
Døme
bli lurt av ein vond mann
brukt som substantiv:
striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Døme
kaste vondt på folk
Faste uttrykk
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100