Nynorskordboka
nysn
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei nysn | nysna | nysner | nysnene |
Opphav
norrønt njósn, av nýsa ‘snuse, speide’Tyding og bruk
teikn, vink, ymt, svakt rykte, nyss (1
Døme
- få nysn i noko;
- han fekk nysn om saka