Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

juli

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , etter Julius Cæsar

Tyding og bruk

den sjuande månaden i året
Døme
  • den siste veka i juli;
  • i juli månad;
  • ho er fødd 12. juli 1996

seljemannamess, seljemannamesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seljumannamessa

Tyding og bruk

i eldre tid: kyrkjeleg festdag til minne om dei heilage på Selja;
8. juli

kreps

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, i tydinga ‘stjernebilete’ etter latin Cancer; same opphav som kreft

Tyding og bruk

  1. svart, grøn eller brun tifotkreps som liknar hummar og lever i ferskvatn;
    Astacus astacus
    Døme
    • fiske etter kreps i fjorden;
    • steikt ris med reker og kreps
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
    Døme
    • han er kreps;
    • krepsar er kjenslemenneske

Faste uttrykk

olsok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ólafsvaka; jamfør olavsvoke

Tyding og bruk

minnedag for Heilag-Olavs dødsdag, 29. juli

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

midtsommar, midtsumar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid frå sankthans til midt i juli;

midnattssol

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sol synleg ved midnatt
Døme
  • Nordkapp har midnattssol frå midten av mai til ut juli;
  • midnattssola er fin og raud no

måndag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánadagr; etter latin dies lunae ‘månedag’

Tyding og bruk

første dagen i veka;
forkorta må.
Døme
  • måndag morgon;
  • måndag 2. juli;
  • førre måndagen