Avansert søk

135 treff

Nynorskordboka 135 oppslagsord

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ; samanheng med my (1

Tyding og bruk

  1. insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført tyding: liten mikrofon som ein festar på klesplagg

leddyr, ledd-dyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: dyrerekkja Arthropoda som femner om insekt, kongrodyr, krepsdyr og tusenbein

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr;
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake

varslar

substantiv hankjønn

Opphav

av varsle

Tyding og bruk

  1. sporvefugl i varslarfamilien som lever av insekt, fuglar og små pattedyr;
    Lanius excubitor
  2. person som melder frå om ulovlege eller kritikkverdige tilhøve

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte

virvellaus

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan virvlar

Faste uttrykk

  • virvellause dyr
    dyr utan ryggrad eller ryggstreng, til dømes insekt, krepsdyr, sniglar og skjel;
    invertebratar;
    til skilnad frå virveldyr

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante