Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
98 treff
Nynorskordboka
98
oppslagsord
ikring
preposisjon
Tyding og bruk
kring
(
3
III)
, omkring
Døme
sjå ikring seg
;
verda ikring oss
;
båten var bygd ikring 1850
brukt som
adverb
mange stod ikring
;
ho gjekk ikring og hjelpte folk
Artikkelside
utkik
2
II
,
utkikk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
Tyding og bruk
det å sjå ikring
;
speide
eller
granske for å oppdage noko
Døme
halde
utkik
frå tårnet
;
vere på
utkik
etter ledig husrom
Artikkelside
småkrek
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smådyr som kravlar ikring
;
småkryp
(1)
Artikkelside
vidforig
,
vidforug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
víðfǫrull
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
som flakkar vidt ikring
som er mykje føre seg
Døme
ein
vidforig
kar
Artikkelside
samfunnsmedviten
,
samfunnsmedveten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
medviten om samfunnet ikring seg og sitt eige samfunnsansvar
;
samfunnsbevisst
Artikkelside
løpe
,
laupe
løpa, laupa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaupa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
;
til skilnad frå
gå
(
1
I
, 1)
Døme
løpe fort
;
ho løper til skulen
;
dei løper om kapp
;
ho løpte frå dei andre
;
løpe maraton
;
løpe ærend
fly ikring
;
reke rundt
Døme
løpe rundt i bygda
fare sin veg
;
rømme
;
gå frå
Døme
dei kan ikkje løpe frå ansvaret
om ting, sak, førestilling
eller liknande
: vere i rørsle
;
endre form
;
gå
Døme
linjene i biletet løper saman
;
la tankane løpe
om hodyr,
særleg
ku: vise brunst (og pare seg)
om mjølk: bli tjukk
;
oste seg
Faste uttrykk
løpe ut
nå endepunktet
;
gå ut
kontrakten har løpt ut
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
3
III)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
spegle
spegla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje eller gje att eit bilete av
Døme
sjøen spegla åsane ikring
Faste uttrykk
spegle av
gje inntrykk av
;
jamfør
avspegle
resultatet speglar av salet
spegle seg
sjå seg i spegelen
han står og speglar seg
syne seg i ei
spegelflate
(2)
landskapet spegla seg i vatnet
Artikkelside
snøye
2
II
snøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sneyða
Tyding og bruk
gjere
snau
(
2
II)
snøye (av) heile skogen
–
hogge ned, snauhogge
refleksivt
:
ta til å snøyast
–
ta til å miste håret
Faste uttrykk
snøye til seg
grave, kare til seg alt ikring seg
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slyngje
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100