Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
hugs
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hug
(
1
I)
Tyding og bruk
evne til å
hugse
;
minne
(
1
I
, 1)
Døme
ha dårleg hugs
Artikkelside
hugse
hugsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hugsa
;
jamfør
hug
(
1
I)
Tyding og bruk
hente fram frå minnet noko ein har sett, høyrt, opplevd eller kjent
;
kome i hug
,
minnast
(1)
Døme
hugse nokon frå skuletida
;
han hugsar at han grein
;
fjella var mindre enn ho hugsa dei
ha evne til å minnast
Døme
hugse godt
;
hugse dårleg
;
han hugsa feil
vere merksam på
;
ikkje gløyme
;
ha i tankane
Døme
hugs å ta med kopp
;
ingen hugsa på bestemora
;
vi må hugse på at problema ikkje er over
Artikkelside
i tide
Tyding og bruk
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
;
Sjå:
tid
Døme
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
fenomen, hendingar eller tilstandar i ein
irreversibel
prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år
eller liknande
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
arbeidet trekte ut i tid
;
dei hadde inga tid å miste
;
tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer
;
tidsrom
Døme
vi har dårleg tid
;
har de tid til ein prat?
behandlinga tek kort tid
;
du har nok tid på deg til å rekke det
;
vi har inga tid å kaste bort
;
han tok seg god tid på oppgåva
;
eg kan ikkje ta meg tid til ein pause
;
kan du ta tida på meg?
ho har ei sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
kontortid
vinnartid
tidspunkt
,
augeblink
(2)
Døme
vi er fødde på same tid
;
tida er inne for å flytte
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
mi tid skal kome
;
alt til si tid
;
han måtte slutte før tida
som etterledd i ord som
besøkstid
leggjetid
tidsalder
,
epoke
Døme
i atten hundre og den tid
;
opp gjennom tidene
;
dei fann spor etter svunne tider
;
bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider
;
det var tider det!
i tider som desse må vi stå saman
;
det er tronge tider
;
det går mot betre tider
;
han er den største olympiaren gjennom tidene
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
som etterledd i ord som
soltid
sommartid
vintertid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt
;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida
;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
fordrive tida
få tida til å gå
;
underhalde seg
fordrive tida med lesing
;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt
;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna
;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig
;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida
;
de må vurdere tiltaka heile tida
;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste
eller
rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida
;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide
;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida
;
etter kvart
;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart
;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
;
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom
;
av og til
;
iblant
(2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar
;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid
;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk
til dømes
under eit løp eller på ei oppgåve
;
utføre
tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke
;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst
;
la vere å forsere
;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet
;
starten av historia
;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider
;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta
;
heile tida,
støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
sitatsjekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kontroll
(1)
av at ein er korrekt attgjeven av ein journalist før teksten blir publisert
Døme
hugs å be om sitatsjekk
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Døme
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
;
ho har trekt eit teppe over seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Døme
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Døme
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Døme
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Døme
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
1
I
, 1)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Faste uttrykk
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
erindring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av medvitet som kan kalle fram førestillingar om noko ein har opplevd
;
hugs
,
minne
(
1
I
, 1)
Døme
det festa seg i erindringa at faren døydde brått
førestilling om noko ein har opplevd
;
det ein minnest
;
minne
(
1
I
, 2)
Døme
dei eldre har mange erfaringar og erindringar
i fleirtal:
memoarar
Døme
gje ut erindringane sine
Artikkelside
trekkje opp
Tyding og bruk
Sjå:
trekkje
stramme
fjøra
i ein mekanisme
Døme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
Døme
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
Døme
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
Døme
hugs å trekkje opp etter deg!
Artikkelside
sele
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
seli, sili
Tyding og bruk
innretning av reimar som ein spenner på hestar
eller
andre trekkdyr
Døme
leggje sele på ein hest
som etterledd i ord som
bogsele
hundesele
reimar
eller
band til å ha over akslene (og rundt brystet) til
til dømes
å bere med
eller
til å feste noko i
Døme
selane på ein ryggsekk
;
ein overall med selar
;
hugs å ta på selen når du set deg i bilen
som etterledd i ord som
buksesele
tryggingssele
vassele
Faste uttrykk
leggje seg i selen
ta i
;
anstrengje seg
;
røyne seg
dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
Tyding og bruk
evne til å minnast
;
hugs
Døme
ha godt minne
;
sitere noko frå minnet
;
hendinga beit seg fast i minnet
noko ein minnest
Døme
ha gode minne
;
friske opp att gamle minne
;
den kvelden vart eit minne for livet
;
lyse fred over minnet til nokon
som etterledd i ord som
barndomsminne
noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
dette biletet skal du få til minne om meg
;
ruinane er eit minne om krigen
;
ei tale til minne om den avlidne
i IT:
lagringseining
Faste uttrykk
dra seg til minnes
hugse på, minnast
gå av minne
bli gløymd
ha i friskt minne
hugse noko godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100