Avansert søk

104 treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

framstille

framstilla

verb

Tyding og bruk

  1. føre fram
    Døme
    • framstille ein mistenkt for retten
  2. føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap;
    Døme
    • bli framstilt for nokon
  3. gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre;
    leggje fram;
    vri til
    Døme
    • diktaren framstiller livet og hendingane i bygda;
    • målarstykket framstiller eit vinterlandskap;
    • framstille noko skjematisk;
    • opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skylda
  4. lage til, produsere, fabrikkere
    Døme
    • framstille plastartiklar;
    • papir blir framstilt av tremasse

stakkarsleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å (einsidig) framstille nokon som stakkarsleg (1)
Døme
  • stakkarsleggjering av minoritetar

stakkarsleggjere

stakkarsleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

framstille nokon som ein stakkarsleg og ynkeleg person, slik at ein får medynk med vedkomande;
(berre) sjå nokon som eit offer
Døme
  • media stakkarsleggjer einslege;
  • han stakkarsleggjorde seg sjølv

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

sensasjonsjournalistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

journalistikk som har som mål å finne fram til oppsiktsvekkjande saker eller framstille sakene som sensasjonar
Døme
  • avisa får mange klikk på sensasjonsjournalistikken sin

sensasjonsavis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avis som skriv om saker som vekkjer oppsikt, eller prøver å framstille sakene som oppsiktsvekkjande

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

teikne

teikna

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Tyding og bruk

  1. lage bilete av eller gje att ved hjelp av strekar
    Døme
    • lære å teikne;
    • teikne etter naturen;
    • ho teiknar ein blomster
  2. framstille skisse, plan eller likande med strekar
    Døme
    • teikne eit nytt hus;
    • teikne nye møbelmodellar
  3. skrive, notere
    Døme
    • teikne ned nokre ord
  4. føre opp (namnet til ein person) på liste og liknande (som medlem, tingar og liknande)
    Døme
    • teikne nye medlemer;
    • teikne seg på ei liste
  5. (prøve å) sikre seg, få del i, bli eigar av (ved skriftleg avtale, ved å la seg notere og liknande)
    Døme
    • teikne aksjar;
    • han teikna seg for 1000 kr på gjevarlista
  6. syne teikn til, peike i retning av
    Døme
    • året teiknar godt
  7. skildre i ord
    Døme
    • teikne eit bilete av situasjonen

Faste uttrykk

  • teikne seg
    • framtre i omriss
      • skuggen teikna seg av mot veggen
    • vise seg;
      kome fram
      • det teiknar seg nye skiljelinjer i debatten
  • teikne seg for
    kjøpe aksjer for (eit visst beløp)
  • teikne til
    gje von om;
    sjå ut til å vilje bli
    • det teiknar til å bli eit rekordår