Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
dyne
3
III
dyna
verb
Vis bøying
Opphav
av
dyne
(
1
I)
Tyding og bruk
trykkje (ned
eller
saman)
Døme
dyne ned graset
riste (frukt) ned av trea
Døme
dyne eple
Artikkelside
dyne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýna
;
av
dun
(
1
I)
Tyding og bruk
fylt teppe til å ha over seg i ei seng
;
overbreisle
(2)
Døme
dyne og pute
;
pakke dyna godt rundt seg
;
kome seg opp av dynene
Artikkelside
dyne
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samanblåsen sandhaug
Døme
sanden samlar seg i dyner
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
febersjuk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sjuk med feber
Døme
ho låg febersjuk under dyna
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
trecken
Tyding og bruk
dra
(1)
, føre i ei
eller
anna retning
;
hale, slite framover
Døme
trekkje
dyna over seg
;
trekkje
garnet
;
trekkje
føre gardina
;
trekkje
tenner
;
trekkje klokka
;
trekkje
lodd
;
trekkje
det kortaste, lengste strået
–
sjå
strå
(
1
I)
ta til seg
;
suge opp
;
skaffe
(
1
I)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
formuen
trekkjer
renter
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
;
prostituerte
trekkjer
i strøket
–
skaffar seg kundar
i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
subtrahere
;
dra
(12)
Døme
trekkje
to frå fem
ta frå, rekne frå
bli trekt for mykje i skatt
setje, sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
Døme
trekkje
om den gamle sofaen
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
–
har dårleg lufttilførsel
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
trekkje frå
subtrahere
trekkje
frå for faste utgifter
trekkje inn
i
overført tyding
: hente fram, snakke om
trekkje
inn eit nytt emne i samtala
trekkje opp
stramme
;
endre seg (til det verre)
;
òg: øse (nokon) opp
trekkje opp klokka
;
det
trekkjer
opp til uvêr
trekkje saman
samle
saueflokken trekte saman i eit hjørne
trekkje seg
refl, ikkje vere med
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje ut
vare lenge
møtet, samværet trekte ut
Artikkelside
smyge
smyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjúga
Tyding og bruk
krype, smette (der det er trongt)
Døme
smyge (seg) inn gjennom kjellarglaset
;
smyge (seg) inntil ein
;
smyge under dyna
liste
(
1
I)
,
lure
(
1
I)
Døme
smyge (seg) langs veggen
i pass i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
krype
(6)
,
smeikje
(2)
Døme
smyge for dei store
dra
,
smette
(
3
III)
Døme
smyge handa ned i lomma
;
smyge busserullen over hovudet
Artikkelside
dytte
2
II
dytta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dytta
;
av
dott
Tyding og bruk
tette
(
2
II
, 1)
ein sprekk eller eit hol med eit mjukt stoff
Døme
dytte att sprekken i muren med mose
pakke
(
2
II
, 2)
eller
stappe
(
2
II
, 1)
med noko mjukt
Døme
dytte dyna rundt barnet
;
dei dyttar så mykje høy som mogleg ned i sekkene
Artikkelside