Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

dåre 2

dåra

verb

Opphav

norrønt dára, truleg frå lågtysk; samanheng med dåre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han dåra henne
    • brukt som adjektiv
      • dårande røyst;
      • smilet hennar var dårande
  2. lokke på avvegar;
    Døme
    • ho let seg dåre av løfta

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

naiv og dum person;
Døme
  • te seg som ein dåre

bergta, bergtake

bergtaka

verb

Tyding og bruk

  1. i folketru: lokke (folk) inn i berget
  2. i overført tyding: hugta, dåre (2
    Døme
    • bli bergteken av det vakre spelet

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. som skjønar noko godt;
    særs klok;
    lærd
    Døme
    • dei vise menn frå Austerland
    • brukt som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare
  2. om ytring eller handling: som vitnar om god forstand
    Døme
    • gje eit vist råd til nokon

Faste uttrykk

  • bli vis med
    bli merksam på;
    bli kjend med
    • dei vart vis med den politiske bodskapen

sjarmere

sjarmera

verb

Tyding og bruk

vinne med tiltalande veremåte;
Døme
  • ho sjarmerer alle ho møter
  • brukt som adjektiv:
    • ein sjarmerande gut

gilje 2

gilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gilja; truleg samanheng med gildre (1

Tyding og bruk

bele, fri (til)

gjøne

gjøna

verb

Opphav

norrønt ginna ‘dåre, lure’; samanheng med gine

Tyding og bruk

Døme
  • gjøne med nokon;
  • sitje og le og gjøne

beleggje, belegge

beleggja, belegga

verb

Uttale

belegˊje eller  belegˊge

Opphav

frå lågtysk; i tyding 4 frå nederlandsk

Tyding og bruk

  1. dekkje (1) med eit lag av noko
    Døme
    • skinnet er belagt med bladgull
  2. ta opp plassar på overnattingsstader, i større lokale, om bord i transportmiddel eller liknande
    Døme
    • berre halvdelen av seta i salen er belagde
  3. Døme
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
  4. gjere fast;
    binde;
    Døme
    • beleggje båten

dårehus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dåre (1

Tyding og bruk

forelda og nedsetjande nemning for institusjon for psykisk sjuke