Avansert søk

224 treff

Nynorskordboka 224 oppslagsord

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  9. bundel av kornstrå;
  10. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  11. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  12. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på
    avgrense (2), minke (2)
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje band på seg
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band

band 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bann, band eller  bænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som bande (1

Tyding og bruk

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Døme
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné

bande 2

banda

verb

Opphav

av band (1

Tyding og bruk

  1. setje i band (1, 1), binde
  2. Døme
    • bande ei tønne

vågekval

substantiv hankjønn

Opphav

av våg (3

Tyding og bruk

bardekval med gulkvite bardar og kvitt band over kvar av luffane;
Balaenoptera acutorostrata

vengeklipt

adjektiv

Tyding og bruk

som er lagt band på
Døme
  • kjenne seg bunden og vengeklipt

bandmedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bandmedlemene gledde seg til konserten

snøre opp

Tyding og bruk

opne ved å løyse band;
Sjå: snøre

snøreband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (1, 1) til å snøre med
Døme
  • snøreband gjer at skoen sit betre på foten

snøre 2

snøra

verb

Opphav

av snor

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snurpe (2, 1), surre i hop, binde kring
    Døme
    • snøre sekken og gå;
    • ho snørte på seg støvlane sine og gjekk
  2. i overført tyding: gjere trongare
    Døme
    • han kjende at halsen snørte seg saman av tørste;
    • forhandlingane begynte å snøre seg til;
    • nettet snører seg saman rundt den kriminelle ligaen

Faste uttrykk

  • snøre att
    stengje
  • snøre opp
    opne ved å løyse band
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
    • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
    • dei gav kunstnaren frie taumar
  • gje taum
    gje råderett
    • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
    • det blir næringsministeren som skal halde i taumane
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
    • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige