Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

avtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke som kjem fram når noko blir trykt inn i eit mjukare stoff
    Døme
    • dei såg avtrykk i snøen etter skoa
  2. i overført tyding: spor ein let etter seg;
    merke etter aktivitet
    Døme
    • partiet har sett avtrykket sitt på statsbudsjettet;
    • elektroniske avtrykk
  3. trykt attgjeving av noko;
    Døme
    • avtrykk av eit bilete

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

reprodusere

reprodusera

verb

Opphav

av re- og produsere

Tyding og bruk

  1. skape på nytt;
    formeire
    Døme
    • den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller;
    • bakteriane reproduserer snøgt
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Døme
    • teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjonar
    • alt liv kan reprodusere seg

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

kopi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomalderlatin copia ‘avskrift’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein kopi av artikkelen;
    • leggje ved ein kopi av kvitteringa
  2. nøyen etterlikning
    Døme
    • lage ein kopi av statuen

Faste uttrykk

  • vere ein tru kopi av
    vere heilt lik
    • ho er ein tru kopi av mora

fotavtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fotavtrykk på stranda
  2. i overført tyding: menneskeskapt endring av natur eller miljø
    Døme
    • all matproduksjon har eit fotavtrykk
  3. i overført tyding: resultat av påverknad eller verksemd
    Døme
    • engasjementet til ungdomen har sett fotavtrykk på historia

Faste uttrykk

  • økologisk fotavtrykk
    verknad menneskelege aktivitetar har på økosystemet

tresnitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Holzschnitt; jamfør snitt (2

Tyding og bruk

  1. grafisk teknikk der ein lagar avtrykk frå ei plate som er utskoren i tre (1, 2)
  2. bilete laga med tresnitt (1)

stensil

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. vokspapir til å maskinskrive tekst på som skal mangfaldast
  2. avtrykk laga med stensil (1)
    Døme
    • før i tida vart det delt ut stensilar til elevane

stempelmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. avtrykk etter eit stempel (1)
  2. merke på vare eller gjenstand som oppgjev opphav, gull- eller sølvinnhald eller liknande
  3. om eldre forhold: papirmerke med oppgjeven verdi til å klistre på stempelpliktige dokument eller varer