Avansert søk

43 treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

administrasjon

substantiv hankjønn

Uttale

administrasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør administrere

Tyding og bruk

  1. det å administrere;
    Døme
    • stå føre administrasjonen av ei verksemd
  2. personale i offentleg eller privat verksemd som utfører administrativt arbeid
    Døme
    • arbeide i administrasjonen

Faste uttrykk

  • setje under administrasjon
    nemne opp eit særskilt styre som skal granske den økonomiske stoda i ei offentleg eller privat verksemd

embetsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med høgare stilling i staten eller innan annan offentleg administrasjon;
jamfør embetskvinne

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
    Døme
    • vri nøkkelen om i låsen;
    • eg har vride graset av gulrota;
    • ho vrei på hovudet;
    • han vrei kneet ut av ledd;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri opp dei våte kleda
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridne bjørker
  2. føre noko i ei ny retning
    Døme
    • vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
  3. gje ein forvridd framstilling av noko
    Døme
    • vri det til slik at hine fekk skulda;
    • vri og vrengje på alt som blir sagt
  4. i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
    jamfør vriåttar
    Døme
    • han vrei til kløver

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
      • vri seg i smerte;
      • eg låg og vrei meg utan å få sove;
      • han sit og vrir seg på stolen
    • freiste hardt å kome unna
      • vri seg unna alle tillitsverv

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt

forretning

substantiv hokjønn

Opphav

av forrette

Tyding og bruk

  1. offisiell handling
    Døme
    • offentlege forretningar;
    • kyrkjelege forretningar
  2. særleg økonomisk gjeremål innanfor verksemd, administrasjon, handel eller liknande
    Døme
    • snakke forretningar;
    • vere ute i forretningar;
    • ei risikabel forretning
  3. kjøp eller sal som syssel;
    einskild handel eller pengetransaksjon
    Døme
    • gjere god forretning på noko;
    • drive med forretningar;
    • gjere forretningar med nokon
  4. føretak, verksemd med kjøp og sal;
    handelshus, butikk
    Døme
    • drive ei forretning;
    • luksuriøse forretningar;
    • eige ei forretning;
    • gå i forretningar

Faste uttrykk

  • gjere forretning på
    tene gode pengar på
    • gjere forretning på skipsfart

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste

administrasjonssenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • Nordfjordeid er administrasjonssenter for Stad kommune

styre og stell

Tyding og bruk

Sjå: stell, styre
  1. offentleg administrasjon
    Døme
    • bli vald inn i styre og stell
  2. arbeid, verksemd, virke
    Døme
    • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

statsadministrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

administrasjon (2) (under leiing av regjeringa) som førebur og set i verk vedtak som Stortinget og regjeringa fattar;