Avansert søk

111 treff

Nynorskordboka 111 oppslagsord

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre

ytterside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som snur utover;
    til skilnad frå innerside
    Døme
    • sjå huset frå yttersida
  2. side eller kant lengst ut;
    Døme
    • segle på yttersida av øya

vårløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (tid med) teleløysing (1) om våren
    Døme
    • elva fløymde utover markene i vårløysinga
  2. i overført tyding: blomstrande eller forløysande tid
    Døme
    • ei vårløysing for radikale tankar

vektfordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte som vekta er fordelt utover eit område på
Døme
  • bilen har god vektfordeling mellom fram- og bakhjul;
  • vektfordelinga var skeiv så båten kantra

snøbærbusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prydbusk med kvite, seige bær som sit på busken utover vinteren;
Symphoricarpos albus

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover

stilne

stilna

verb

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. bli roleg eller rolegare
    Døme
    • vinden stilna av;
    • trafikken stilna utover kvelden
  2. få til å bli still;
    Døme
    • dei prøvde å stilne kritikarane
  3. bli lydlaus;
    Døme
    • songen stilna brått

konveks

adjektiv

Opphav

frå latin , opphavleg ‘bøygd saman (i endane)'

Tyding og bruk

krumma utover;
motsett konkav
Døme
  • ei konveks linse