Nynorskordboka
stilne
stilna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stilnaå stilne | stilnar | stilna | har stilna | stiln!stilna!stilne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stilna + substantiv | stilna + substantiv | den/det stilna + substantiv | stilna + substantiv | stilnande |
Opphav
av still (2Tyding og bruk
- bli still(are), roleg(are)
Døme
- vinden stilna (av);
- trafikken stilna (av) utover kvelden
- bli lydlaus, kverve
Døme
- songen stilna brått