Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
sjå stivt på
Tyding og bruk
sjå vedvarande og intenst på
;
Sjå:
stiv
Døme
ho såg stivt på oss
Artikkelside
stolpre
stolpra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå stivt og ustøtt
;
stavre
,
stabbe
(
2
II)
,
stampe
(
2
II
, 3)
Døme
stolpre i høg snø
;
ho stolprar rundt på høge hælar
;
han stolpra ned bakken på glatta
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
motsett
mjuk
(1)
Døme
ein bil med stive fjører
;
skiene var altfor stive
;
eg hadde harde og stive sko
;
boka har stiv perm
;
han har stivt, stritt hår
;
ho hadde ein stiv fot
tjukk
(3)
Døme
fløyten ville ikkje bli stiv
urørleg
(1)
Døme
eg vart stiv av skrekk
støl
(
2
II)
Døme
vere gammal og stiv
erigert
Døme
ein stiv penis
lite naturleg
;
ufri
(4)
,
tilgjord
Døme
eit stivt smil
;
ho er litt stiv og keitete
ubøyeleg
(2)
;
hardnakka
(1)
,
stivsinna
Døme
vere stiv og stri
dugande
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
trygg
(2)
Døme
han var ikkje så stiv i engelsk
urimeleg
(3)
,
dryg
(5)
Døme
butikken hadde nokså stive prisar
om vêr: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blæs stivt
heil og full
Døme
vi sat stille i to stive timar
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
stire
stira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíra
Tyding og bruk
sjå stivt og lenge på noko eller nokon
;
glane
(
2
II
, 1)
,
glo
(
2
II
, 1)
Døme
kva er det du stirer slik på?
han stirer tankefullt framfor seg
;
eg stirte lengtande etter sjokoladen
Faste uttrykk
stire seg blind på
vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte
Artikkelside
tott
3
III
adverb
Opphav
engelsk
taut
Tyding og bruk
om tauverk: stivt, stramt
;
utan slakke
Døme
hale tott
Artikkelside
skjeggstubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kort, stivt hår av skjegg som er att
eller
har vakse fram etter barberinga
;
jamfør
stubb
(1)
Døme
fleire dagar gammal skjeggstubb
Artikkelside
skjeggbust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einskilt hår i skjegg
;
stivt, strittande skjegg
;
jamfør
bust
(1)
Artikkelside
stake seg
Tyding og bruk
Sjå:
stake
skuve seg framover med skistavar
Døme
skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint
;
stave eller stolpre seg fram med stav
Døme
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
stake
2
II
staka
verb
kløyvd infinitiv:
staka
Vis bøying
Opphav
norrønt
staka
;
av
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
merke veg, sti
eller liknande
med å setje opp stakar
eller liknande
opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør
eller liknande
Døme
stake opp ei kloakkleidning
skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
stake ein elvebåt
;
skiløparen staka oppover bakken
Faste uttrykk
stake ut/opp
setje opp stakar for å markere veg, sti
eller liknande
bestemme kva ein skal gjere
;
planleggje
regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs
;
vi staka oss opp ei ny retning
stake seg
skuve seg framover med skistavar
skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint
;
stave eller stolpre seg fram med stav
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
stake
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med sisteleddet i
norrønt
lýsistaki
;
opphavleg
‘noko stivt og fast’
Tyding og bruk
lang, rett stong brukt til merke, reiskap
og liknande
;
staur
(1)
Døme
merkje ein veg med stakar
;
skuve ut båten med ein stake
stang brukt som
sjømerke
Døme
innseglinga var merkt med stakar
lysestake
Døme
setje lyset i staken
lang, mager person
Døme
kven er den staken der?
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100