Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt

plundre

plundra

verb

Tyding og bruk

ha bry med;
Døme
  • plundre med å få motoren i gang

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på;
    trykkje, klemme
    Døme
    • presse safta av ein appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
    Døme
    • presse planter;
    • han pressar buksene sine
  3. tvinge, drive
    Døme
    • han vart pressa til å gjere det;
    • presse seg inn på bussen;
    • bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
    • presse motparten over på defensiven;
    • heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
    • presse prisane ned
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg pressa;
      • vere i ein pressa situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    prøve å tvinge
    Døme
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noko
    Døme
    • presse pengar av nokon

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass motstand
    • presse gjennom eit framlegg
  • presse på
    drive opp farta eller intensiteten
    • problema pressar på
  • presse sitronen
    få mest mogleg ut av noko

oljetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

  1. fargetrykk med oljefargar
  2. trykk (3, 1) som oljepumpa gjev, og som fører olja gjennom motoren
    Døme
    • oljetrykket i motoren var for lågt

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

motor

substantiv hankjønn

Uttale

moˊtor, i fleirtal motoˊrar; moˊtorar

Opphav

frå latin ‘igangsetjar’, av movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. maskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
    Døme
    • motoren går;
    • motoren stoppa;
    • setje motoren i gang;
    • ha kluss med motoren
  2. i overført tyding: nokon eller noko som er den drivande krafta i ein prosess, eit system eller liknande;
    jamfør primus motor
    Døme
    • ho var motoren i kvinnerørsla

omdreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dreie rundt
    Døme
    • ei omdreiing på skruen
  2. rotasjon heilt rundt til utgangspunktet
    Døme
    • motoren gjekk med 4000 omdreiingar per minutt
  3. Døme
    • utviklinga har fått ei ny omdreiing

innsugingsrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

røyr brukt til å suge inn noko med
Døme
  • innsugingsrøyret til motoren

kubikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kubus

Tyding og bruk

  1. kortform av ei rekkje samansetningar med kubikk- som førsteledd
    Døme
    • kassa tek fem kubikk;
    • sanden kosta 500 kr kubikken;
    • motoren er på ni hundre kubikk;
    • rekne kubikk
  2. førsteledd i ord som har med rommål eller tredje potens (2) å gjere;

mellomaksel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksel (3, 1) som overfører drivkrafta frå motoren til bakakselen på eit motorkøyretøy