Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

opprørsfane

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fane (1) brukt som samlingsmerke for eit opprør mot nokon eller noko

Faste uttrykk

  • heise opprørsfana
    byrje eit opprør

oppsetjing, oppsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje opp eller byggje
    Døme
    • oppsetjinga av huset
  2. måte eit teaterstykke er sett opp på
  3. framsyning av ein film eller eit teaterstykke
    Døme
    • filmen er klar for oppsetjing
  4. det å heise eller plassere opp på ein høgare stad;
    Døme
    • ein gammal plass for oppsetjing av båtar

fire 2

fira

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’

Tyding og bruk

  1. slakke, sleppe etter;
    heise ned, la sige, senke
    Døme
    • fire seglet;
    • fire ned kista;
    • fire seg ned i tau
  2. gje etter, føye seg;
    slå av
    Døme
    • fire på krava

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

katte 2

katta

verb

Tyding og bruk

  1. gje avskil;
  2. heise opp ankeret;
    jamfør katt (5)
  3. om eldre forhold: piske med nihala katt;
    jamfør katt (4)

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    Døme
    • katten freste mot hunden;
    • kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
    • ho klappa katten på den mjuke pelsen;
    • katten vår liker seg best under omnen
  2. noko som liknar eller minner om ein katt (1)
  3. pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
    Døme
    • katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
  4. stor talje (1 til å heise opp ankeret med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få avskil;
    få sparken
  • gje katten i
    ikkje bry seg om noko eller nokon;
    gje blaffen i
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • ikkje gjere ein katt fortred
    ikkje gjere nokon noko vondt;
    vere heilt ufarleg
  • kattens leik med musa
    kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikkje vite kva ein får;
    bli lurt
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • nihala katt
    pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysing
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko

heise ned

Tyding og bruk

senke, fire (2, 1);
Sjå: heise
Døme
  • heise folk ned frå taket;
  • han heiste seg ned etter tauet

heise opp

Tyding og bruk

lyfte eller hale opp;
Sjå: heise
Døme
  • heise tønna opp med eit tau;
  • heise opp skjørtet;
  • heise opp akslene

galge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt galgi, opphavleg ‘grein, stong’

Tyding og bruk

  1. stillasforma innretning til å avrette folk i med henging
    Døme
    • dømme nokon til galgen
  2. stillasforma innretning som liknar galge (1), til dømes til å heise noko opp etter eller hengje noko på
    Døme
    • livbåtane på dei aktre galgane

heisen

adjektiv

Tyding og bruk

særs mektig, sterk;
stri, hard;
fæl
Døme
  • vinden er heisen i dag;
  • eit heise vêr;
  • ein heisen kar;
  • eit heise arbeid
  • brukt som adverb
    • det var heise gjort