Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
presseetikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yrkesetiske reglar for pressefolk
Døme
grove brot på presseetikk
Artikkelside
drag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
det å dra
;
tak
(
2
II
, 2)
,
rykk
(1)
,
strøk
(1)
Døme
eit drag på aksla
;
eit drag med aksla
;
gjere nokre drag med penselen
;
gjere nokre drag med bogen
lag til å arbeide
;
sving
(4)
,
dreis
(1)
Døme
ikkje ha rette draget
tiltrekking
,
dragnad
Døme
kjenne drag mot noko
;
kjenne drag mot nokon
sug
(1)
Døme
eit drag av pipa
som etterledd i ord som
andedrag
sig
(1)
,
fart
(2)
Døme
kome i draget
kald luftstraum,
trekk
(
2
II)
Døme
drag frå døra
roleg rørsle,
strøyming
(
1
I)
Døme
drag i vatnet
;
drag i lufta
som etterledd i ord som
straumdrag
linje
,
kontur
Døme
i grove
eller
store drag
som etterledd i ord som
andletsdrag
hovuddrag
side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
eit typisk drag
;
eldre drag i målet
langvoren terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høgdedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
,
rapp
(
5
V)
Døme
gje eit drag over nakken
;
få eit drag over nakken
reiskap til å dra køyretøy
eller
plog med
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
han hadde draget på gutane
i fulle drag
fullt, heilt ut
nyte i fulle drag
Artikkelside
nettingtrøye
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
undertrøye med store, grove masker
;
helsetrøye
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
hogge øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
hogge av ein finger
;
hogge seg i foten
;
hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
hogge til eit emne
;
hogge ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
kornprodukt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
produkt som inneheld
korn
(2)
,
til dømes
brød og pasta
Døme
ete mykje grønt og grove kornprodukt
Artikkelside
narkotikamisbruk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å misbruke
narkotika
Døme
bli arrestert for grove innbrot og narkotikamisbruk
Artikkelside
mangrove
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
, truleg frå malayisk
manggi-manggi
‘rot-tre’ og
engelsk
grove
‘lund’
Tyding og bruk
vegetasjon på gjørmebotn i elveosar og laguner i tropane
Artikkelside
krafse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
lita rive, hakke med grove tindar
Artikkelside
gråselje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite tre eller stor busk med grove kvister og grålege årsskot
;
Salix cinerea
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100