Avansert søk

187 treff

Nynorskordboka 187 oppslagsord

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor E;
    • liten e;
    • e kjem etter d i alfabetet;
    • har stadnamnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårlegaste ståkarakter ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han strauk ikkje til eksamen, men fekk ein E

E 2

forkorting

Tyding og bruk

  1. på vegskilt: forkorting for europaveg
    Døme
    • køyre E6 til Trondheim
  2. på kompass: aust (1 (opphavleg av engelsk east, fransk est)

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

Ess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

c-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 5) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent

e-bok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok (1, 1) som er gjeven ut i elektronisk form
Døme
  • laste ned ei e-bok;
  • biblioteka låner ut både e-bøker og papirbøker

urunda

adjektiv

Tyding og bruk

i språkvitskap: som blir artikulert utan runda lepper
Døme
  • e er ein urunda vokal