Avansert søk

268 treff

Nynorskordboka 268 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det

A 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga ampere
  2. symbol for aust (1, 1)

hallusinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (h)a(l)lucinatio ‘fantasering, vrøvl’ av (h)a(l)lucinari; av hallusinere

Tyding og bruk

sterk oppleving av sanseinntrykk (lyd, lys, smak eller liknande) utan ytre påverknad på sansane;
Døme
  • stoffet kan gje hallusinasjonar

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet

A-kjendis, a-kjendis

substantiv hankjønn

Opphav

av a- (1 og kjendis

Tyding og bruk

person som er svært godt kjend i allmenta
Døme
  • A-kjendisar på raud løpar i Hollywood

A-menneske, a-menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med a- (1

Tyding og bruk

person som er mest opplagd om morgonen;
motsett B-menneske

A-lag, a-lag

substantiv inkjekjønn

Uttale

aˊ-

Opphav

jamfør A (1

Tyding og bruk

Døme
  • spele på A-laget

a- 1, A-

i samansetning

Opphav

etter første bokstaven i alfabetet

Tyding og bruk

førsteledd brukt til å beskrive noko som er best eller kjem først;
i ord som A-lag og A-menneske

a- 3

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for atom;
til dømes i a-bombe og a-våpen

knele

knela

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kne

Tyding og bruk

  1. gå ned på eitt eller begge kne(a);
    Døme
    • knele ved altaret
  2. gje etter for slitasje eller belasting
    Døme
    • pc-en knelte