Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2435
oppslagsord
-sam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-samr
;
same opphav som
same
(
3
III)
Tyding og bruk
suffiks
i adjektiv som nemner ein eigenskap
;
i ord som
alvorsam
,
einsam
,
langsam
og
morosam
Artikkelside
sam-
prefiks
Opphav
norrønt
sam-
;
samanheng
med
same
(
3
III)
Tyding og bruk
prefiks
(1)
brukt til å merkje ut eit hopehav
eller
at noko er einslaga
eller
identisk
;
i ord som
samarbeid
,
samkjensle
og
samnemnar
Artikkelside
samanskriving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fleire ord som er skrivne saman til eitt ord
;
til skilnad frå
særskriving
Døme
'jaså' er ei samanskriving av 'ja' og 'så'
Artikkelside
salve
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
latin
salve
‘ver helsa’
;
samanheng
med
salutt
Tyding og bruk
avfyring av mange skot på éin gong
Døme
troppen skaut ei salve
avfyring av sprengstoff i fleire borehol samstundes
Døme
dei skaut ei ny salve i tunnelen
lyd av klapp, utrop, latterutbrot og liknande
som etterledd i ord som
klappsalve
lattersalve
dryge skuldingar
Døme
kome med ei kraftig salve mot ordføraren
Artikkelside
salat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘noko salta’
;
av
latin
sal
‘salt’
Tyding og bruk
matrett av hakka grønsaker i dressing (ofte òg med andre ingrediensar som frukt-, kjøt- eller fiskebitar)
Døme
ete salat til lunsj
;
det høver godt med salat til fiskeretten
som etterledd i ord som
fruktsalat
potetsalat
rekesalat
kjøkenplante av slekta
Lactuca
;
hovudsalat
Faste uttrykk
gresk salat
salat
(1)
med blant anna fetaost, oliven og tomatar
italiensk salat
salat
(1)
av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
Artikkelside
sal
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫðull
Tyding og bruk
sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
Døme
leggje sal på hesten
;
svinge seg i salen
som etterledd i ord som
ridesal
underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
som etterledd i ord som
kløvsal
særleg
på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
ryggstykke på slakt
som etterledd i ord som
lammesal
på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet
Faste uttrykk
sitje fast/trygt i salen
ha ei trygg maktstode
Artikkelside
sal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
salr
Tyding og bruk
stort rom eller lokale
Døme
salen fyltest med folk
som etterledd i ord som
festsal
gymnastikksal
folk i ein
sal
(
1
I
, 1)
Døme
heile salen jubla
om norrøne forhold: bustad, hus
Artikkelside
salong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
,
opphavleg frå
germansk
;
same opphav som
sal
(
1
I)
Tyding og bruk
lokale der ein sel tenester til kundar
Døme
ho overtok ein godt etablert salong
som etterledd i ord som
barbersalong
frisørsalong
naglesalong
møbelgruppe som består av sofa, lenestolar og lågt bord
;
salongmøblement
Døme
kjøpe seg ein ny salong
sams opphaldsrom på båt, hotell eller liknande
Døme
drikke kaffi i salongen
;
gjestene samla seg i salongen
stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar)
rom for publikum i ein konsertsal, eit teater eller liknande
Døme
publikum fylte salongen
publikum i konsertsal, teater eller liknande
Døme
heile salongen klappa
om utanlandske forhold: utstillingslokale for kunst
Døme
besøkje den store salongen i Torino
Faste uttrykk
halde salong
om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær
eller
musikalsk underhaldning
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
enne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
saks
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫx
,
fleirtal
av
sax
n
‘sverd, stor kniv’
;
samanheng
med
latin
secare
‘skjere’
Tyding og bruk
reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
Døme
klippe håret med saks
som etterledd i ord som
brodersaks
hagesaks
sauesaks
fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
Døme
å fange dyr i saks er no forbode
gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr
Faste uttrykk
sitje i saksa
vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 244
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100