Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 166 oppslagsord

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomsvensk tagger

Tyding og bruk

  1. kvass ende, pigg, spiss
    Døme
    • telje taggar på frimerke;
    • ein busk med taggar;
    • gevir med ti taggar
  2. tann (2), spiss klo på reiskap
    Døme
    • taggane på skjeret er rusta
  3. kvass, strid person

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

hor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hór

Tyding og bruk

seksuelt forhold mellom gift person og andre enn ektemaken;
seksuell omgang som er i strid med gjeldande moral;
Døme
  • drive hor

ideleg

adjektiv

Opphav

norrønt iðu(g)ligr

Tyding og bruk

  1. som hender jamt;
    som ofte tek seg opp att;
    Døme
    • ideleg uro og strid
  2. eine og aleine;
    Døme
    • berre ideleg lygn

kontroversiell

adjektiv

Tyding og bruk

som det er usemje om;
som kan skape strid
Døme
  • ei kontroversiell utsegn;
  • kontroversielle spørsmål

kontrovers

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein liten kontrovers med ein kollega

hete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hita

Tyding og bruk

  1. det å gjere heit (1);
    oppheting (til dømes av jern i smia)
    Døme
    • det er gjort med tre heter
  2. tid som jernet held seg smivarmt
  3. Døme
    • det vart ei hard hete

obstanasig, obsternasig

adjektiv

Opphav

omlaging av latin obstinatus, av obstinare ‘vere strid, stivnakka’

Tyding og bruk

nøytral

adjektiv

Opphav

frå latin, av neuter ‘ingen av to’; jamfør nøytrum

Tyding og bruk

  1. som ikkje tek parti;
    upartisk
    Døme
    • halde seg nøytral;
    • Sverige var nøytralt under siste verdskrigen
  2. som blir halden utanfor ein strid
    Døme
    • nøytralt område
  3. som det ikkje er strid eller usemje om
    Døme
    • snakke om nøytrale emne
  4. som ligg midt mellom ytterpunkt
    Døme
    • ein nøytral farge
  5. i kjemi: som korkje reagerer surt eller basisk
    Døme
    • nøytrale løysningar
  6. i grammatikk: som er eller høyrer til nøytrum (1)

målstrid

substantiv hankjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

strid om kva plass og rettar dei ulike språka eller dialektane i eit land skal ha;
Døme
  • målstriden i Belgia