Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

gudsdom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dom (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: metode for å prove uskyld eller skyld (til dømes ved eldprøve (1) eller jernburd), der teikn frå Gud skulle gjelde som dom

gjeldande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av gjelde (1
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

angå

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

dreie seg om, gå ut på;
kome ved, vedkome;
Døme
  • dette angår ikkje meg

årsbasis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunnlag som skal gjelde heile året, særleg i uttrykk:
Døme
  • på årsbasisfor heile året;
  • på årsbasis rekna ein med at utgiftene ville stige til det doble

åremål, årmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk; av år (3 og mål (1

Tyding og bruk

  1. (førehandsavtalt) tidsrom på eit visst tal år (som til dømes eit tilsetjings- eller leigeforhold skal gjelde for)
    Døme
    • leige på åremål;
    • vere tilsett på åremål
  2. årsdag, til dømes fødselsdag

våtte

våtta

verb

Opphav

norrønt vátta ‘vitne, stadfeste’

Tyding og bruk

  1. ta omsyn til
    Døme
    • dei våtta det ikkje stort;
    • våtte på
  2. ha noko å seie;
    Døme
    • det våttar ikkje stort
  3. gjelde noko, vere verd

vedkome, vedkomme

vedkoma, vedkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

eigenleg ‘kome til stades’

Tyding og bruk

kome ved;
Døme
  • det vedkjem ikkje deg!det har ikkje du noko med;
  • ei sak som vedkjem kommunen

unngjelde

unngjelda

verb

Opphav

frå lågtysk, sisteleddet same opphav som gjelde (1; eigenleg ‘betale for’

Tyding og bruk

særleg i infinitiv:
Døme
  • få unngjelde for noko

universalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å femne om eller gjelde alt

ubrigdeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje blir eller kan bli brigda;
Døme
  • ein ubrigdeleg regel;
  • gjelde ubrigdeleg