Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
504
oppslagsord
plapre
plapra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, lydord
Tyding og bruk
snakke fort
;
skravle, vrøvle
Døme
plapre i veg om laust og fast
røpe løyndom
;
sladre
Døme
plapre til politiet
Faste uttrykk
plapre ut med
røpe
;
buse ut med
Artikkelside
pløye
pløya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plǿgja
Tyding og bruk
vende det øvste jordlaget med
plog
(1)
Døme
pløye eit jordstykke
brukt som
adjektiv
:
pløgd mark
bane veg, som med ein plog
Døme
han pløgde seg gjennom folkemengda
i
overført tyding
: føre, bringe
Døme
avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar
Faste uttrykk
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
pløye ned
få ned i jorda ved hjelp av plog
dei måtte pløye ned avlingane sine
meie ned
gjerdet vart pløgd ned av bussen
pløye opp
pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
pløye opp ein åker
øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
snøskuterane pløyer opp skiløypene
få opp av jorda ved hjelp av plog
han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
pløye opp
Tyding og bruk
Sjå:
pløye
pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
Døme
pløye opp ein åker
øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
Døme
snøskuterane pløyer opp skiløypene
få opp av jorda ved hjelp av plog
Døme
han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
plog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plógr
Tyding og bruk
reiskap til å pløye åker med
Døme
pløye jorda med plog
reiskap til å brøyte og rydde veg med
;
jamfør
snøplog
Døme
brøyte vegen med plog
formasjon eller stilling som liknar ein
plog
(2)
;
jamfør
ploge
(2)
Døme
grågjæsene flyg i plog
;
skiløparen køyrer plog ned bakkane
Faste uttrykk
leggje under plogen
pløye opp
;
dyrke opp
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
lose
1
I
losa
verb
Vis bøying
Opphav
av
los
(
1
I)
Tyding og bruk
føre eit
fartøy
gjennom
kystfarvatn
eller
til og frå hamn
vise veg, føre, følgje
Døme
lose nokon gjennom folkemengda
Artikkelside
overgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
yfirgangr
Tyding og bruk
stad der ein kan kome seg over ein veg, ein jernbane og anna
som etterledd i ord som
fjellovergang
fotgjengarovergang
staden der unnarennet går over i sletta
Døme
hopparen var ustø i overgangen
fortsett reise med anna tog, annan buss eller liknande
;
omstiging
Døme
trikkebilletten gjev rett til fri overgang til andre ruter
det å gå over frå noko til noko anna
Døme
overgangen frå sjøverts til landverts trafikk
;
framstillinga hadde for mange brå overgangar mellom momenta
;
overgang til katolisismen
;
overgangen frå skule til arbeidsliv
;
fotballspelaren tenkte på overgang til ein annan klubb
kortvarig, forbigåande tilstand
;
mellomstadium
;
skifte
(
1
I
, 1)
Døme
overgangen mellom natt og dag
;
overgangen mellom romantikk og realisme
;
det er berre ein overgang
Artikkelside
overgangstilstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stode der ein er på veg frå ein tilstand til ein annan
Artikkelside
los
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
lots
(
man
) og
mellomengelsk
lodesman
‘vegvisar’
,
frå
gammalengelsk
lad
‘veg’
;
jamfør
lei
(
1
I)
Tyding og bruk
person som rettleier skip i hamneområde
eller
ukjende farvatn
Døme
få los om bord
som etterledd i ord som
hamnelos
statslos
Artikkelside
polaroid
adjektiv
Vis bøying
Uttale
polaro-iˊd
Opphav
av
varemerke
;
jamfør
polarisere
og
-id
(
2
II)
Tyding og bruk
som er bygd opp av krystallar som er orienterte same veg og dermed
polariserer
lysstrålar
Døme
polaroide solbriller
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 51
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100