Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

gråe 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere grå;
    gråleik, gråfarge;
    grå flekk;
    Døme
    • ein gråe i lufta;
    • ein gråe i vêret
  2. spak vind
  3. Døme
    • det er ein gråe mellom dei

barriere

substantiv hankjønn

Uttale

bariæˋre

Opphav

frå fransk; av barre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lage ein barriere av bildekk
  2. i overført tyding: noko som hindrar kontakt
    Døme
    • sosiale barrierar;
    • tiltaket vart møtt med ein barriere av uvilje

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll;

Tyding og bruk

fisk(eart) i ålefamilien med slangeliknande kropp;
Anguilla anguilla
Døme
  • sleip som ein ålom sleip el. utkropen person;
  • vri seg som ein ålkvi seg, vise tydeleg uvilje

unåde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • falle, kome, vere, liggje i unåde hos nokonfå, ha nokon imot seg;
  • gje seg over på nåde og unådeutan vilkår

telefonskrekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uvilje mot eller (sjukleg) skrekk for å bruke telefon

stygge 3, styggje

stygga, styggja

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
Døme
  • han stygde dei frå seg

Faste uttrykk

  • stygge folk av
    vekkje uvilje hos folk

styggjast, styggast

verb

Opphav

norrønt styggjast

Tyding og bruk

halde seg borte av redsle eller mothug
Døme
  • dei stygdest frå henne

Faste uttrykk

  • styggjast ved
    få uvilje, vemjast ved

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute

pikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; frå fransk pique ‘spyd’

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein pikk tilha uvilje mot, eit horn i sida til

fiendskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

strid, konflikt eller uvilje mellom to eller fleire partar;
Døme
  • det er open fiendskap mellom dei