Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
husarrest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forbod mot å forlate huset, brukt som straff
Døme
gje nokon husarrest
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak murane
i fengsel
sitje 10 år bak murane
bak rattet
i førarsetet
;
med styringa
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne bak rattet
;
vere røynd bak rattet
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
i overført tyding: ha æra, ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
i overført tyding: støtte, vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
direktørstol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
direktørstilling
;
jamfør
stol
(2)
Døme
forlate direktørstolen
;
ta over direktørstolen i firmaet
Artikkelside
øyde
3
III
øyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyða
;
av
aud
Tyding og bruk
gjere aud
;
forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
Døme
øyde garden
;
øyde huset
gjere snau, ta alt frå
Døme
øyde seg for pengar
bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Døme
han hadde øydd heile formuen sin
;
øyde nista si
;
han har øydd tolmodet mitt
gjere til inkjes, øydeleggje
Døme
øyde byen med våpenmakt
;
elden øyder
;
dette vil øyde venskapen mellom oss
ta livet av, tyne
øyde udyra
;
øyde ut
(el.
av) reven
Faste uttrykk
øyde opp
bruke opp
;
òg: sløse bort
øyde ut
rydde ut
Artikkelside
øyde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyði
Tyding og bruk
tilstand da noko er audt
eller
forlate
;
særleg
i
uttrykk
:
liggje (vere) i øyde
;
garden ligg i øyde
;
byen vart lagd i øyde
òg: aud, folketom stad
isøyde
Faste uttrykk
leggje i øyde
øydeleggje, gjere aud
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje vike ein tomme
òg: stå fast på standpunktet sitt
på vikande front
på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
Artikkelside
verd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verǫld
av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘alder’
;
eigenleg
‘menneske-, tidsalder’
Tyding og bruk
kosmos
,
univers
;
allheim
Døme
verda skal gå under
;
det finst verder bortanfor vår verd
særleg
i bunden form
eintal
: jorda;
jamfør
jord
(1)
;
jordkula;
jamfør
jordkule
Døme
alle land i verda
;
folk frå heile verda
;
frå alle kantar av verda
ved uventa møte mellom folk:
verda er ikkje stor!
eg gjer det ikkje for alt i verda
–
ikkje for nokon pris
område utanfor heimstaden, det store utland
dra, reise ut i verda
;
den store, vide verda
stivna
genitiv
:
til verdsens ende
del av jorda
den tredje verda
–
u-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika
;
den frie verda
–
landa med demokratisk styreform
i spørjande utrop:
kva i all verda er det du gjer?
alle menneske
Døme
ei heil verd ynskjer fred
;
ei heil verd i sorg
særleg
i bunden form
eintal
: tilværet, livet
Døme
draumeverd
;
dyreverd
;
forretningsverd
;
setje barn til verda
;
kome seg fram i verda
;
ikkje greie alt her i verda
;
ta verda som ho kjem
;
trekkje seg attende frå verda
–
isolere seg
;
få ei sak ut av verda
;
leve i to ulike verder
–
ha ulike livsformer
;
som å kome til ei anna verd
i nektande utrop:
selje garden? – Aldri i verda!
tid
(
1
I)
Døme
før i verda
Faste uttrykk
den fjerde verda
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
den gamle verda
Asia, Europa og Nord-Afrika
den nye verda
Amerika og Australia
forlate verda
døy
forsake denne verda
gje avkall på det verdslege livet
kome til verda
bli fødd
Artikkelside
valplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
) val (II
Tyding og bruk
Døme
forlate valplassen
–
forlate ein stad der det har skjedd noko (ulovleg)
Artikkelside
utgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå ut (frå eit hus, rom)
;
det å forlate noko (og dermed gå inn i
eller
byrje på noko nytt)
Døme
spele til utgang
–
i kyrkje e l
;
Herren vare din inngang og din utgang
–
dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna
;
hopparen hadde fin utgang frå hoppet
;
farten på prosjektilet like etter utgangen
stad der ein går ut
Døme
storme mot utgangen
;
sperre utgangen
;
utgang bak
–
på buss e l
slutt
(
1
I)
;
ende
(
1
I)
;
utfall
,
resultat
Døme
innan utgangen av året
;
verselinja har kvinneleg
(s d)
, mannleg
(s d)
utgang
;
saka fekk ein lykkeleg utgang
;
utgangen vart at …
i bridge: avslutta serie med spel
Døme
ha utgang
–
ha poeng nok til å vinne ein omgang
i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside
stavnsband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
dansk
;
førsteleddet
same opphav som
stamn
Tyding og bruk
særleg
om
eldre
danske
forhold
: skyldnad til i kortare
eller
lengre tid å ikkje forlate heimstaden sin
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100