Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vårkunne

vårkunna

verb

Opphav

norrønt várkunna

Tyding og bruk

  1. ha medhug med, tykkje synd i;
    setje mot i
  2. bry seg om, anse

undrast

verb

Opphav

norrønt undrast; av undre (2

Tyding og bruk

  1. vere forundra, tykkje underleg, undre (2, 1) seg
    Døme
    • ein må undrast (på) at det går bra;
    • eg undrast ikkje på haneg synest ikkje det er rart han gjer dette el. er slik
  2. vere forviten, tenkje mykje, lure, spekulere, undre (2, 2) seg
    Døme
    • undrast (på) korleis det vil gå;
    • det har eg undrast mykje på

Faste uttrykk

  • ikkje å undrast på
    rimeleg

tykkesam, tykkjesam

adjektiv

Opphav

jamfør tykken og tykkje (3)

Tyding og bruk

som toler lite;
lett å fornærme;

tykkast, tykkjast

verb

Opphav

norrønt þykkjast; av tykkje

Tyding og bruk

  1. tykkje (at ein er), rekne seg for, meine (seg), tru (seg)
    Døme
    • tykkast vere viss på nokomeine at ein er viss
  2. Døme
    • eg tykkjest det er gale
  3. sjå ut til (å), synast, verke
    Døme
    • det tykkjest (meg) vere slik;
    • dei tykkjest ikkje greie nokon ting

tykken

adjektiv

Opphav

samanheng med tykkje (3)

Tyding og bruk

  1. støytt, fornærma, snurten;
    Døme
    • bli, vere tykken på nokon for noko
  2. Døme
    • vere tykken av seg

tykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þykki i samansetningar, jamfør þykkja f ‘meining, dom’, av tykkje; samanheng med tokke (1

Tyding og bruk

Døme
  • godtykke;
  • samtykke;
  • seie sitt tykke;
  • etter mitt tykke må det vere best å gjere det slik;
  • bruke, gjere noko etter eige tykke;
  • om smak og tykke er langt å tretteordtak

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • tanken på det evige livet;
    • ikkje ofre noko(n) ein tanke;
    • vere klar i tanken
  2. det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
    Døme
    • kongstanke;
    • solidaritetstanke;
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • kome på andre tankar;
    • tankar er tollfrie;
    • ha høge tankar om seg sjølv;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • gjere storverk i tankeni fantasien;
    • gjere seg tankar om noko;
    • kven har sett deg på den tanken?
    • det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
  3. Døme
    • brusambandet er ein gammal tanke;
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • Guds tanke med menneska
  4. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke
  5. Døme
    • eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
  6. Døme
    • den menneskelege tanken
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på (noko)
  • med tanke på
    av el. med omsyn til, når det gjeld

synse

synsa

verb

Opphav

av synast

Tyding og bruk

synast, tykkje, meine noko om noko og seie det offentleg

synast

verb

Opphav

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (2

Tyding og bruk

  1. sjå ut til
    Døme
    • det synest vere såleis;
    • det synest meg å vere det beste;
    • eg syntest at dei var likefor meg såg dei like ut
    • meine, tenkje, tykkje
      • vi syntest det var godt nok;
      • eg syntest høyre eit skrik;
      • kva synest du?
  2. finne for godt, like, ynskje
    Døme
    • du kan kome når du synest

Faste uttrykk

  • synast om
    ha godhug for

skitleg, skittleg

adjektiv

Opphav

norrønt skitligr ‘ring’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var skitleg for han dette
  2. Døme
    • ho vart skitleg for det;
    • tykkje skitleg for, på noko