Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
vårkunne
vårkunna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
várkunna
Tyding og bruk
ha medhug med, tykkje synd i
;
setje mot i
bry seg om, anse
Artikkelside
undrast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
undrast
;
av
undre
(
2
II)
Tyding og bruk
vere forundra, tykkje underleg,
undre
(
2
II
, 1)
seg
Døme
ein må
undrast
(på) at det går bra
;
eg
undrast
ikkje på han
–
eg synest ikkje det er rart han gjer dette el. er slik
vere forviten, tenkje mykje, lure, spekulere,
undre
(
2
II
, 2)
seg
Døme
undrast
(på) korleis det vil gå
;
det har eg
undrast
mykje på
Faste uttrykk
ikkje å undrast på
rimeleg
Artikkelside
tykkesam
,
tykkjesam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
tykken
og
tykkje
(3)
Tyding og bruk
som toler lite
;
lett å fornærme
;
irritabel
,
nærtakande
,
hårsår
Artikkelside
tykkast
,
tykkjast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykkjast
;
av
tykkje
Tyding og bruk
tykkje (at ein er), rekne seg for, meine (seg), tru (seg)
Døme
tykkast
vere viss på noko
–
meine at ein er viss
tykkje
(1)
,
synast
Døme
eg tykkjest det er gale
sjå ut til (å), synast, verke
Døme
det tykkjest (meg) vere slik
;
dei tykkjest ikkje greie nokon ting
Artikkelside
tykken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tykkje
(3)
Tyding og bruk
støytt,
fornærma
,
snurten
;
arg
Døme
bli, vere tykken på nokon for noko
tykkesam
Døme
vere tykken av seg
Artikkelside
tykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykki
i
samansetningar
,
jamfør
þykkja
f
‘meining, dom’
,
av
tykkje
;
samanheng
med
tokke
(
1
I)
Tyding og bruk
meining
,
syn
;
skjøn
,
vurdering
,
omdøme
,
smak
Døme
godtykke
;
samtykke
;
seie sitt tykke
;
etter mitt tykke må det vere best å gjere det slik
;
bruke, gjere noko etter eige tykke
;
om smak og tykke er langt å trette
–
ordtak
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
tanken på det evige livet
;
ikkje ofre noko(n) ein tanke
;
vere klar i tanken
det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
Døme
kongstanke
;
solidaritetstanke
;
berre ha éin tanke i hovudet
;
kome på andre tankar
;
tankar er tollfrie
;
ha høge tankar om seg sjølv
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
gjere storverk i tanken
–
i fantasien
;
gjere seg tankar om noko
;
kven har sett deg på den tanken?
det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
brusambandet er ein gammal tanke
;
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
Guds tanke med menneska
omsorg
,
omsyn
;
interesse
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
tokke
(
1
I)
;
mistanke
Døme
eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på (noko)
med tanke på
av el. med omsyn til, når det gjeld
Artikkelside
synse
synsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
synast
Tyding og bruk
synast, tykkje, meine noko om noko og seie det offentleg
Artikkelside
synast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýnast
;
eigenleg
refleksiv av
syne
(
2
II)
Tyding og bruk
sjå ut til
Døme
det synest vere såleis
;
det synest meg å vere det beste
;
eg syntest at dei var like
–
for meg såg dei like ut
meine
,
tenkje
,
tykkje
vi syntest det var godt nok
;
eg syntest høyre eit skrik
;
kva synest du?
finne for godt, like, ynskje
Døme
du kan kome når du synest
Faste uttrykk
synast om
ha godhug for
Artikkelside
skitleg
,
skittleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skitligr
‘ring’
Tyding og bruk
ergeleg
,
lei
(
3
III)
;
skamleg
,
tregeleg
Døme
det var
skitleg
for han dette
arg
,
furten
,
harm
(
2
II)
Døme
ho vart
skitleg
for det
;
tykkje
skitleg
for, på noko
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100