Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
27
oppslagsord
kurle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
curl
;
samanheng
med
kaure
(
1
I)
Tyding og bruk
krølla lokk, ulldott
furekongle
floke
(
1
I)
,
snur
,
vase
(
2
II)
Døme
det kom ei kurle på tråden
Artikkelside
knute på tråden
Tyding og bruk
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
;
Sjå:
knute
,
tråd
Døme
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside
knute
,
knut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knútr
Tyding og bruk
samanknytt del av tråd, tau, band
eller liknande
Døme
knyte ein
knute
;
løyse knuten
;
ei lêrreim med ein hard knute i enden
hår som er samla i ein
tull
(
1
I
, 3)
;
hårtull
Døme
håret er sett opp i ein stram knute i nakken
i
overført tyding
: vanske,
floke
(
1
I
, 2)
Døme
vedtaket løyste knuten
svollen del i bork, hus, bein
eller liknande
;
utvekst
Døme
knute
i veden
som etterledd i ord som
frostknute
fruktknute
åreknute
Faste uttrykk
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside
kniplepinne
,
kniplepinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei trepinnane som tråden er nøsta opp på når ein
kniplar
Artikkelside
kjedemaske
substantiv
hokjønn
kjedemoske
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i hekling: maske som blir danna ved å dra tråden gjennom føregåande maske
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
vikle
1
I
vikla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
vinde
(
2
II)
,
surre
(
2
II)
vikle tråden på snella
;
vikle noko inn i, ut av eit papir
;
vikle ein spole
;
taumen vikla seg i hop
i
overført tyding
:
vikle seg inn i sjølvmotseiingar
Artikkelside
veivle
veivla
verb
Vis bøying
Opphav
av
veive
Tyding og bruk
balle kringom
;
fløkje
,
vase
(
3
III)
Døme
veivle tråden om fingeren
;
ormen veivlar seg kring leggen
snakke ugreitt, innfløkt
Artikkelside
tvirle
tvirla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tverel
Tyding og bruk
kvervle
,
snurre
,
røre
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tvirle noko rundt
;
tråden har tvirla seg
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
vinde
(
2
II)
,
vikle
(
1
I)
,
sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
tulle kring ungen
;
tulle papir om varene
balle
(
2
II)
,
pakke
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
;
liggje (som) ihoptulla
karde
(
2
II)
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
virre
,
rote
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
,
surre
(
2
II)
,
fomle
;
handle dumt
eller
planlaust
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit da!
tulle bort nøklane, formuen, tida
;
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
;
tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet
;
røre
(
2
II)
,
fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor
;
tøyse
(
2
II)
,
fjase
,
skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
syngje utan tekst
;
nynne
,
lulle
,
tralle
(
1
I)
Faste uttrykk
tulle seg bort
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100