Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

åbyrgjast

verb

Opphav

norrønt ábyrgjast

Tyding og bruk

vere ansvarleg for, gå god for, garantere
Døme
  • åbyrgjast ein;
  • eg åbyrgjest at han betaler

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Døme
  • underskrive brevet, oppropet;
  • det kan eg underskrive pågarantere, forsikre, vere fullt ut samd i

tryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere trygg;
trygd (1), trygge tilhøve;
trygg hug, ro
Døme
  • å betre tryggleiken i trafikken, tryggleiken til sjøs;
  • arbeide for tryggleik i verdafred og liknande;
  • garantere tryggleiken til eit land;
  • ha tryggleik for at noko (ikkje) skal skje;
  • finne tryggleik og ro;
  • kjenne tryggleik i tilværet;
  • ho har ein eigen tryggleik over seg

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svara; av svar

Tyding og bruk

  1. ytre (4, 1) seg munnleg eller skriftleg på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • svare i avisa
    • gje svar med ei mine, rørsle
      • svare med eit smil, eit skuldertrekk;
      • elevane svarte greitt på alt;
      • svare på ein førespurnad;
      • kva skal ein svare til slikt?
    • ta til motmæle
      • du skal ikkje svare vaksne folk;
      • svarer du òg?
    • reagere
      • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
    • gje atterljom
      • bergveggen svarte når ein ropte
  2. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
    • i idrett:
      • (ikkje) greie å svare på spurten
  3. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv
    • gå god for, garantere
      • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  4. Døme
    • svare skatt
  5. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg

forsikre

forsikra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. seie eller hevde for visst;
    Døme
    • forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender;
    • eg kan forsikre deg at eg vil
  2. Døme
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre kunstverk mot skade og tjuveri;
    • ho var heldigvis forsikra

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    gjere seg viss på
    • forsikre seg om at døra er låst

bufferlager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lager som blir bygt opp for å garantere at ei vare alltid finst på marknaden slik at prisen held seg jamn;
jamfør buffer (3)

borge

borga

verb

Opphav

norrønt borga

Tyding og bruk

  1. gå god for;
    svare for;
    Døme
    • borge for
  2. selje, kjøpe på borg (2;
    Døme
    • borge ein noko