Nynorskordboka
buffer
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein buffer | bufferen | bufferar | bufferane |
Opphav
av engelsk buff ‘slag, støyt’Tyding og bruk
- fjørande støytfangar på jernbanevogn og liknande
- noko som hindrar samanstøyt, veikjer motsetnader eller liknande;
Døme
- informasjonsavdelinga blir ein buffer mellom pressefolk og statsråden
Døme
- ha ein økonomisk buffer som er stor nok til å takle uventa utgifter
- mellombels lagerplass i datamaskin som hindrer overbelasting eller liknande
- i kjemi: kortform av bufferløysning