Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
som ein dass
Tyding og bruk
lurvete
,
uflidd
;
elendig
,
horribel
;
Sjå:
dass
Døme
føle seg som ein dass
;
huset ser ut som ein dass
;
dei spela som ein dass
Artikkelside
føle med
Tyding og bruk
ha medkjensle med (nokon)
;
Sjå:
føle
Artikkelside
føle seg fram
Tyding og bruk
prøve seg fram
;
trivle seg framover
;
Sjå:
føle
Artikkelside
føle for
Tyding og bruk
ha lyst til
;
Sjå:
føle
Artikkelside
følsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
føle
(
2
II)
Tyding og bruk
som reagerer sterkt på ytre påverknad
eller
inntrykk
;
finmerkande
,
kjenslevar
(1)
Døme
eit følsamt måleinstrument
;
vere følsam for støv
;
kabelen er svært følsam
med sterke kjensler
;
nærtakande
,
sårbar
,
kjenslevar
(2)
Døme
ha eit følsamt sinn
;
han er den mest følsame av brødrene
som ein unngår å snakke om fordi det kan
støyte
(5)
(nokon)
;
som ein handsamar med
diskresjon
;
ømtolig
(2)
,
delikat
(3)
,
kjenslevar
(3)
Døme
ei følsam sak
Artikkelside
tykke
2
II
,
tykkje
tykka, tykkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykkja
;
samanheng
med
tenke
Tyding og bruk
ha som kjensle, inntrykk
eller
meining
;
synast
,
meine
,
tenke
,
føle
(
2
II)
Døme
eg
tykker
du er så bleik
;
maten er god,
tykker
eg. Kva
tykkjer
du?
dei
tykker
ikkje det er rettferdig
;
kva
tykker
du om boka?
eg tykte eg såg deg i går
–
eg meiner eg såg deg
;
tykke
vel, ille om noko(n)
–
like, mislike
;
tykke
leitt om
–
vere lei seg for, angre
;
tykke
synd i
el.
på nokon
;
tykke
gaman i noko
i
uttrykk
Døme
eg
tykker
om deg
;
eg
tykker
ikkje om øl
bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
Døme
tykke
på ein for noko
Faste uttrykk
tykke om
vere glad i, like
Artikkelside
tann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǫnn
Tyding og bruk
hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
Døme
trekkje, slå ut ei
tann
;
felle, hakke tenner
;
kunstige tenner
òg i sms som
framtann
hoggtann
kvalrosstann
kvaltann
støyttann
tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong
eller
på eggen på skjereverktøy
til dømes
sagtann
Faste uttrykk
føle nokon på tennene
utfordre, prøve nokon
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
vise tenner
ta att, syne sinne
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
følar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
føle
(
2
II)
Tyding og bruk
utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar
;
jamfør
følehorn
instrument som registrerer ytre påverknad
;
sensor
(
2
II)
Døme
det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
varsam framstøyt for å sondere tilhøva
;
prøveballong
(2)
Døme
ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid
Artikkelside
fylje
2
II
,
følje
2
II
fylja, følja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
få føl
;
føle
(
1
I)
,
fole
(
2
II)
Døme
merra har fylja
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100