Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. Døme
    • uroe oppstillinga
  3. gjere uroleg og ottefull
    Døme
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over detteikkje bli urolege

unnsjå

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘sjå vekk frå’

Tyding og bruk

  1. refleksivt: vere blyg, eve seg
    Døme
    • de må ikkje unnsjå dykk for å kome
  2. refleksivt: skamme seg
    Døme
    • han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • få, gje svar på tiltalesvar som fortent

Faste uttrykk

  • høfleg, vørdsam tiltale
    fleirtalsformene De, Dykk, Dykkar

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått, ei stund;
    • tei still!
    • hunden, fela tagde
    • refleksivt:
      • teie seg;
      • teie dykk no!
  2. vere tagal;
    la vere å snakke (om) eller gje lyd frå seg;
    ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten;
    • den som teier, han samtykkjer
  3. vere fåmælt, ordknapp
  4. halde tett, halde på ein løyndom, løyne
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • teie i hel
    kjøve, kue (nokon) med medvite ikkje å nemne noko(n)

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Tyding og bruk

  1. samling av pengar eller verdifulle ting;
    rikdom(ar)
    Døme
    • samle dykk ikkje skattar på jordaMatt 6,19
  2. noko som har særleg stor verdi;
    kostesam ting, eignelut;
    Døme
    • kunstskatt;
    • eventyra våre er umistelege skattar;
    • skatten mindu kjære
  3. avgift, yting (i pengar) til det offentlege
    Døme
    • betale, svare skatt av inntekt og formue;
    • direkte skattsjå direkte (2);
    • indirekte skattsjå indirekte

forsyne

forsyna

verb

Opphav

av forsyn opphavleg ‘syte for’

Tyding og bruk

bu ut, ruste ut, utstyre
Døme
  • forsyne båten med segl;
  • forsyne byen med elektrisitet;
  • eg er godt forsynt med klede

Faste uttrykk

  • forsyne meg
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • no er forsyne meg bilen borte!
    • eg begynte forsyne meg å tru!
  • forsyne seg
    ta til seg (noko), særleg av mat og drikk
    • forsyn dykk!
    • han forsyner seg godt av maten

dykkarsjuke, dukkarsjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

dukkarsykje, dykkarsykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjukdom som kjem av trykkendringar når ein dykkar;
Døme
  • etter to dykk viste han symptom på dykkarsjuke;
  • ei oppstiging tek mange timar for å unngå dykkarsjuke

dukk

substantiv hankjønn

Opphav

av dukke

Tyding og bruk

Døme
  • ein dukk ned til 300 meters djup

Faste uttrykk

  • gå dukken
    bukke under;
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • landet var i ferd med å gå dukken;
    • selskapet gjekk dukken

dengje, denge

dengja, denga

verb

Opphav

norrønt dengja

Tyding og bruk

  1. slå
    Døme
    • eg skal dengje dykk, alle saman!
    • ho dengde rundt seg
  2. arbeide med eller forme om ved slag
    Døme
    • dengje jern

Faste uttrykk

  • dengje laus på
    slå hardt til
    • dei dengde laus på einannan

dekompresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av de- og kompresjon

Tyding og bruk

reduksjon av trykk (3, 1);
til skilnad frå kompresjon
Døme
  • dykk med dekompresjon;
  • dekompresjon i trykkammer