Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
motbakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakke som ber oppover
;
oppoverbakke
;
motsett
medbakke
og
unnabakke
Døme
gå den lange motbakken heim
i
overført tyding
:
motgang
Døme
skulen strever i motbakke
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
kulekøyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
kul
(
1
I)
Tyding og bruk
grein av skidisiplinen
fristil
(2)
der løypa går over kular nedover ein bakke
Artikkelside
hoppbakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakke til
skihopping
Artikkelside
hoggbratt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært bratt
;
tverrbratt
,
stupbratt
Døme
eit hoggbratt berg
;
ein hoggbratt bakke
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
hall
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hallr
m
Tyding og bruk
hallande, skakk
eller
skeiv stilling
Døme
stå på hall
stad som hallar
;
bakke
(
3
III
, 1)
,
skråning
;
jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
Døme
frampå hallet mot sjøen
Artikkelside
rygge
,
ryggje
rygga, ryggja
verb
Vis bøying
Opphav
av
rygg
Tyding og bruk
fare, gå, køyre baklengs
;
attre seg
;
bakke
(
5
V
, 2)
,
hope
(
2
II)
Døme
rygge
inn i garasjen
få til å gå (styre, køyre) baklengs
Døme
rygge
hesten, bilen
leggje
eller
ta på ryggen
Døme
rygge
høyet
Faste uttrykk
rygge tilbake
ikkje våge å gje seg i kast med
;
vike for
dei ryggar tilbake for ansvar
;
han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside
leirbakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
leire
(
1
I)
Tyding og bruk
bakke
(
3
III
, 2)
med
leirbotn
Artikkelside
ljåbakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rygg på eit
ljåblad
;
jamfør
bakke
(
3
III
, 3)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100