Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 451 oppslagsord

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tennersjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise segòg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mannstram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill
  • i overført tyding:
    • ei halvkveden visehalvdregne ord; ymt;
    • enden på visajamfør ende (1, 5)

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før

vise 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísir; truleg samanheng med visk (1

Tyding og bruk

  1. topp, dusk i enden til dømes på gras, korn
  2. stilk og blad på ei plante

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. særs klok;
    Døme
    • ein vis mann har sagt at …;
    • dei vise menn frå Austerland
    • som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare;
      • eit vist råd
  2. som har fått greie på noko
    Døme
    • bli vis med noko

visen, vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visin, eigenleg perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. om plante(del): inntørka
    Døme
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart visen av slaget
    • i overført tyding:
      • ein liten visen fyr

glede seg

Tyding og bruk

vere eller bli glad;
vise eller oppleve glede;
Sjå: glede
Døme
  • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
  • vi gleder oss saman med dykk

glimt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glimte

Tyding og bruk

  1. brå, kort lysning;
    Døme
    • eit glimt av lys;
    • ha eit glimt i auget
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Døme
    • sjå eit glimt av byen;
    • få eit glimt av korleis det kunne vore;
    • vise nokre glimt frå Peru
  3. Døme
    • eit glimt av håp;
    • ho sa det med eit glimt av humor

Faste uttrykk

  • med eit glimt i auget
    med ein humoristisk undertone
    • ho sa det med eit glimt i auget

glede 2, gle

gleda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gleðja; av glad (2

Tyding og bruk

gjere glad
Døme
  • glede nokon med eit brev;
  • det gleder meg å høyre at du har det bra

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • glede seg til
    sjå fram til med glede
    • gleder du deg til i morgon?
    • eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
  • glede seg
    vere eller bli glad;
    vise eller oppleve glede
    • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
    • vi gleder oss saman med dykk

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’

prunke

prunka

verb

Tyding og bruk

vise seg i glans og prakt;

Faste uttrykk

  • prunke med
    briske seg med;
    skilte med