Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 145 oppslagsord

oppgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Aufgabe

Tyding og bruk

  1. noko ein skal gjere;
    pålagt arbeid;
    Døme
    • dele oppgåva mellom seg;
    • få i oppgåve å gjere noko
  2. problem å løyse;
    spørsmål å svare på
    Døme
    • få vanskelege oppgåver til eksamen
  3. melding, opplysning;
    liste, oversyn
    Døme
    • dei siste oppgåvene syner auke i salet;
    • ei fullstendig oppgåve over utsendingane

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd

grunnlovsforsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsamling som har som oppgåve å utforme ei grunnlov
Døme
  • grunnlovsforsamlinga på Eidsvoll

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

ringjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til oppgåve eller yrke å ringje (2, 1) (med kyrkjeklokker)

oppnemne

oppnemna

verb

Tyding og bruk

gje eller peike ut nokon til eit verv, ei oppgåve eller liknande
Døme
  • vi oppnemner ein ny domsmann;
  • dei vart oppnemnte til lagretten
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnemnde varaen;
    • ein oppnemnd komité;
    • eit oppnemnt utval

oppnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike ut eller tildele eit verv eller ei oppgåve;
    Døme
    • oppnemninga av ein komité
  2. Døme
    • oppnemning av alle slags rare uttrykk

oppassar, opp-passar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenar
  2. i idrett: spelar som har til særleg oppgåve å liggje nær og dekkje opp ein motspelar;

prisoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. oppgåve der beste svar eller løysing blir premiert med ein særskild pris (1, 2)
    Døme
    • ei prisoppgåve om fransk litteratur
  2. oversyn over prisar (1 (på varer eller tenester)
    Døme
    • ei spesifisert prisoppgåve over varene

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast