Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
893 treff
Bokmålsordboka
404
oppslagsord
ram
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
ramr
Betydning og bruk
gavl
rom under taket nærmest tverrveggen
;
halvloft
Artikkelside
ramloft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
loft ved gavlen i et rom
;
ram
(
1
I
, 2)
Artikkelside
privatbolig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus, leilighet eller rom til å bo i
;
privat husvære
Artikkelside
plitt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
plikt
(
2
II)
Betydning og bruk
lite, lukket rom forut
eller
akterut i båt
(trekantet)
tilje
(1)
i for-
eller
akterrommet i båt
Artikkelside
plikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
plicht
‘lite akter-
eller
fordekk’
Betydning og bruk
tilje
(1)
rom framme eller bak i en båt
tofte
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
gulv
,
golv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
golf
Betydning og bruk
horisontalt lag (av
bord
(
2
II
, 2)
, betong, fliser
eller lignende
) som utgjør grunnflaten i et hus
eller
rom
Eksempel
vaske gulvet
;
legge nytt
gulv
;
gå over gulvet
;
se ned i gulvet
;
store vinduer fra
gulv
til tak
flate som minner om et
gulv
(1)
Eksempel
bygge et utendørs gulv
;
det lå vann på gulvet i bilen
i overført betydning
: nedre grense for noe
;
motsatt
tak
(
1
I
, 3)
Eksempel
sette et
gulv
for lønnskravene
Faste uttrykk
gå i gulvet
falle ned
;
deise over ende
på ett gulv
i én etasje
de har alt på ett gulv
på gulvet
på
grunnplanet
(
2
II)
i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass
;
jamfør
guttene på gulvet
jobbe på gulvet i fiskeindustrien
;
de som er på gulvet i utelivsbransjen
Artikkelside
arrangere
verb
Vis bøyning
Uttale
arangsjeˊre
Opphav
fra
fransk
, av
à
‘til’ og
ranger
‘ordne’
Betydning og bruk
planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge
;
ordne
Eksempel
arrangere
møblene i et rom
;
arrangere
olympiske leker
i musikk
: lage et
arrangement
(4)
Eksempel
stykket var arrangert for orkester
lage til på en kunstig måte
;
fingere
;
stille opp
Eksempel
innbruddet var arrangert
;
bildet er arrangert
Faste uttrykk
arrangert ekteskap
ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene
Artikkelside
lommebok
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten (lær)mappe i lommeformat med innvendige rom til pengesedler, papirer
og lignende
;
pengebok
i overført betydning
: penger, økonomiske midler
Eksempel
prisoppgangen påvirker folks lommebok
;
betale av egen lommebok
Faste uttrykk
størrelsen/tykkelsen på lommeboka
den økonomiske situasjonen
få helsehjelp uavhengig av størrelsen på lommeboka
Artikkelside
luftpumpe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
apparat til å øke
eller
minske lufttrykket i et lukket rom med
Artikkelside
Nynorskordboka
489
oppslagsord
tollegang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
toll
(
2
II)
Tyding og bruk
rom mellom to
tollepinnar
Artikkelside
privatbustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus, leilegheit eller rom til å bu i
;
privat husvære
Artikkelside
plikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
plicht
‘lite akter-
eller
framdekk’
Tyding og bruk
tilje
(1)
i robåt
rom framme eller bak i ein båt
tofte
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
plitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
plikt
(
2
II)
Tyding og bruk
lite, lukka rom framme
eller
bak i båt
(trekanta)
tilje
(1)
i fram-
eller
bakrommet i båt
Artikkelside
arrangere
arrangera
verb
Vis bøying
Uttale
arangsjeˊre
Opphav
frå
fransk
, av
à
‘til’ og
ranger
‘ordne’
Tyding og bruk
skipe, stelle, lage til
;
ordne
Døme
arrangere ein konferanse
;
arrangere møblane i eit rom
i
musikk
: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre
instrument
(3)
enn i originalnotane
Døme
arrangere stykket for orkester
lage til kunstig
;
fingere
;
stille opp
Døme
innbrotet var arrangert
;
biletet er arrangert
Faste uttrykk
arrangert ekteskap
ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra
Artikkelside
lommebok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita (lêr)mappe i lommeformat med innvendige rom til pengesetlar, papir
og liknande
;
pengebok
i overført tyding: pengar, økonomiske midlar
Døme
denne kåpa passar ikkje til mi lommebok
;
betale av eiga lommebok
Faste uttrykk
storleiken/tjukkelsen/tjukkleiken på lommeboka
den økonomiske situasjonen xx
partiet vil ha eit samfunn for alle, uavhengig av storleiken på lommeboka
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
teileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
lufte
lufta
verb
Vis bøying
Opphav
av
luft
Tyding og bruk
sleppe inn frisk luft i eit rom
;
ventilere
(1)
;
setje noko i frisk luft
Døme
lufte i rommet
;
lufte ut matosen
;
lufte seg
;
lufte sengekleda
;
lufte vin
gå tur med
;
mosjonere
Døme
lufte hunden
gje uttrykk eller utløp for
Døme
lufte irritasjonen sin
nemne, slå frampå om
Døme
lufte ein tanke for nokon
gje frå seg lukt,
lukte
(2)
Døme
det luftar vondt
Faste uttrykk
lufte seg
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
lufte ut
skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 49
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100