Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og returfram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur

ture 1

substantiv hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. trerør i tønne til å sette tønnetappen i
  2. dobbelt tapp til tønne

halling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Hallingdal;
  2. akrobatisk solodans (særlig for menn) i ²⁄₄ eller ⁶⁄₈ takt med mange turer;
    Eksempel
    • danse halling
  3. Eksempel
    • spille en frisk halling

innover

preposisjon

Betydning og bruk

mot det indre av noe;
mot noe lenger inn;
Eksempel
  • gå lange turer innover fjellet;
  • vannet flommet innover markene
  • brukt som adverb
    • kjøre innover mot byen;
    • dra videre innover i dalen

Faste uttrykk

turdans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dans som består av forskjellige turer;
jamfør tur (1, 5)

taxibåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt som kan leies for kortere turer

sekstur

substantiv hankjønn

Opphav

av tur (1 (5)

Betydning og bruk

(musikk til) folkedans med seks turer

fransese

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk (contredanse) française ‘fransk (kontradans)'

Betydning og bruk

selskapsdans som danses av fire personer og består av flere turer