Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
102 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være sint for noe;
  • være sint på en;
  • han var så sint at han skalv
Artikkelside

gå fra vettet

Betydning og bruk

bli gal;
Se: gå, vett
Eksempel
  • hun ble så sint at hun gikk fra vettet
Artikkelside

fly forbanna

Betydning og bruk

svært sint;
Eksempel
  • bli fly forbanna på sjefen
Artikkelside

tenne på alle pluggene

Betydning og bruk

bli eitrende sint;
Artikkelside

gram i hu

Betydning og bruk

forbitret;
Se: gram, hu
Eksempel
  • være sint og gram i hu
Artikkelside

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

få til å bli sint og arg;
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden
Artikkelside

gå ut av sitt gode skinn

Betydning og bruk

miste beherskelsen;
bli veldig sint;
Se: skinn
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint
Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • hun tente seg en sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • gatelysene tennes kl 19
  3. få en sprengladning til å gå av
    Eksempel
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne en bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
  5. gjøre oppglødd og engasjert
    Eksempel
    • la seg tenne av ideen
  6. bli eller gjøre seksuelt opphisset
    Eksempel
    • kjærtegnene tente ham;
    • de tente hverandre umiddelbart
  7. vekke til live
    Eksempel
    • tenne gnisten i laget;
    • budskapet tente et håp i øynene deres

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage ild
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • kirken ble forsøkt tent på
    • bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint
Artikkelside