Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

seiler, segler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. en som seiler, driver seilsport
    Eksempel
    • seilerne har inntatt Hankø
  2. seilfartøy
    Eksempel
    • skuta er en god seiler
  3. fugl av ordenen Apodiformes

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt

seil 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

buet innsøkk i en kant eller rygg, bøy
Eksempel
  • taket hadde en seil på midten

opportun

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘som seiler mot havna’

Betydning og bruk

som passer godt i et gitt øyeblikk;
Eksempel
  • de fant det opportunt å kreve lønnspålegg

krigsseiler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som seiler eller har seilt i utenriksfart under en krig
Eksempel
  • de norske krigsseilernes innsats under den andre verdenskrigen

krigsrisikotillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

økonomisk kompensasjon for påkjenning og fare, som blant annet utbetales til besetningen på skip som seiler i et krigsområde;
Eksempel
  • krigsrisikotillegg for sjøfolk i krigsfarvann

kiting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

kaiˋting

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

sport der utøveren seiler på surfebrett, snøbrett eller ski ved hjelp av en stor drake (3) som blir ført av vind
Eksempel
  • kiting forutsetter gode vindforhold;
  • kiting på snø er populært;
  • mange driver med kiting på vann

jordomseiler, jordomsegler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som seiler eller har seilt rundt jorda

jakt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nederlandsk , av jachtschip ‘hurtig seiler’; beslektet med jage

Betydning og bruk

enmastet, plattgattet seilskute med gaffelrigg og ofte skværsegl

genuafokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet etter navnet på byen Genova i Italia

Betydning og bruk

trekantet forseil som nyttes når en seiler tvers av vinden