Bokmålsordboka
seiler, segler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en segler | segleren | seglere | seglerne |
| en seiler | seileren | seilere | seilerne |
Betydning og bruk
- person som seiler eller driver seilsport
Eksempel
- seilerne har inntatt Hankø
Eksempel
- skuta er en god seiler
- fugl av seilerfamilien, som er dyktige flygere
Eksempel
- tårnsvalen er en seiler