Bokmålsordboka
utseiling, utsegling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utsegling | utseglingen | utseglinger | utseglingene |
| en utseiling | utseilingen | utseilinger | utseilingene | |
| hunkjønn | ei/en utsegling | utseglinga | utseglinger | utseglingene |
| ei/en utseiling | utseilinga | utseilinger | utseilingene | |
Betydning og bruk
- det å seile ut (fra havn), det å stikke til sjøs
- farvann der en seiler ut (fra havn)