Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

klokker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klokkari, opprinnelig ‘den som ringer med kirkeklokka’, fra lavtysk; etter middelalderlatin

Betydning og bruk

kirkelig ansatt som er prestens medhjelper

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

klokke 2

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

i idrett: ta tiden
Eksempel
  • løperen ble klokket inn på 2.01,3

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

tikk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • små klokker sier tikk, tikk;
  • tikk takk

når det regner på presten, så drypper det på klokkeren

Betydning og bruk

når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode;

klokkemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer klokker (1;

klokkestøping, klokkestøpning, klokkestøyping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokkeklang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klang fra klokker (1
Eksempel
  • høre klokkeklang i det fjerne

kirkesanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: forsanger ved kirkelige handlinger;

klinger

adjektiv

Betydning og bruk

som har lys, grann klang
Eksempel
  • klingre klokker