Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Betydning og bruk

  1. arbeidslag, et visst antall arbeidere som er sammen om et arbeid
    Eksempel
    • arbeidsgjeng, sjauergjeng
  2. gruppe av personer som holder sammen, klikk
    Eksempel
    • heiagjeng;
    • den faste gjengen;
    • høre med til gjengen
  3. gruppe som driver mer eller mindre lyssky virksomhet

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra flertall av tysk Gang

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme ut av gjenge;
    • være i god(t) gjenge
  2. spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
    Eksempel
    • skru en mutter over gjengen;
    • flate, runde gjenger;
    • innvendige, utvendige gjenger
  3. nøklegang i lås
    Eksempel
    • låsgjenge

krigsråd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør råd (4

Betydning og bruk

  1. møte som øverstkommanderende offiser tar initiativ til for å drøfte en vanskelig militær operasjon eller ta en viktig beslutning
  2. i overført betydning: møte med rådslåing før en vanskelig avgjørelse
    Eksempel
    • gjengen holdt krigsråd

hele bunten

Betydning og bruk

alle sammen;
hele gjengen;
Se: bunt

rive i

Betydning og bruk

spandere;
Se: rive
Eksempel
  • rive i drinker på hele gjengen

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen

terrorisere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjengen terroriserte barn og eldre i strøket;
  • snikskytterne terroriserte byen

dødsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på henretting
    Eksempel
    • rettssaken endte med en dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil være å skrive under på sin egen dødsdom
  2. visshet eller varsel om at en snart skal (1)
    Eksempel
    • beskjeden fra legen var en dødsdom

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
    Eksempel
    • en bunt persille;
    • en bunt asparges
  2. samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
    Eksempel
    • sende en bunt stråler gjennom en linse;
    • en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden

Faste uttrykk

  • hele bunten
    alle sammen;
    hele gjengen