Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

flaks 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; av flakse

Betydning og bruk

(uventet) hell (1
Eksempel
  • ha flaks;
  • det var rene, skjære flaksen at det gikk bra

flaks 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å flakse (1);
flaksende bevegelse
Eksempel
  • fugleungen har tatt sine første flaks med vingene

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
    • irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Betydning og bruk

  1. tilfeldig hendelse;
    (overraskende eller heldig) tilfelle (2)
    Eksempel
    • komme over noe ved en ren slump
  2. mengde av ubestemt størrelse;
    Eksempel
    • tjene en slump penger;
    • det trengs en god slump flaks
  3. det som er igjen av noe;
    Eksempel
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpene

Faste uttrykk

  • på slump
    på en tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump

skjær 4

adjektiv

Opphav

norrønt skærr; samme opprinnelse som skir

Betydning og bruk

  1. lys, klar
    Eksempel
    • en skjær høstdag;
    • ha skjær og fin hud
  2. ublandet, ekte
    Eksempel
    • skjært gull
  3. sart, ømfintlig
    Eksempel
    • en skjær knopp

Faste uttrykk

  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss eller forurensning
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • skifte til en ren skjorte;
    • ren, frisk luft;
    • vi trenger rent vann;
    • vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
  2. fri for hindringer eller lignende
    Eksempel
    • seile i rent farvann
  3. moralsk lytefri;
    Eksempel
    • ha ren samvittighet
  4. uten tilsetninger;
    Eksempel
    • rene farger;
    • en ring i rent gull;
    • han gjorde det av ren idealisme
  5. som er klar og tydelig;
    Eksempel
    • rene linjer
  6. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti;
    • det var rene elendigheten
  7. brukt som adverb: hel (1, 6), fullstendig (2)
    Eksempel
    • det gikk rent ille;
    • hun var rent gal

Faste uttrykk

  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • holde buret rent
    om målvakt: ikke slippe inn mål
  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • på det rene
    klarlagt
    • det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
    • vi må få brakt på det rene hva som har hendt
  • på det rene med
    klar over
    • jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • rent rulleblad
    plettfri vandel
  • rent ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var rent ut hjerteløst
  • snakke rent
    snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
    • barnet har ikke lært å snakke rent ennå
  • synge rent
    synge uten falske toner

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
    • det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen

uflaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig flaks;
uhell, utur
Eksempel
  • alltid ha uflaks

nybegynnerflaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uventet flaks (1 eller hell en nybegynner har